Redigerer Isamu Noguchi (avsnitt)

=== Tidlige reiser (1927&ndash;1937) ===
Noguchi ankom Paris i april 1927 og kort tid etter ble han kjent med den amerikanske forfatteren [[Robert McAlmon]], som introduserte ham for Brâncuși. Til tross for språkbarrieren (Noguchi snakket knapt nok fransk, mens Brâncuși ikke kunne engelsk<ref>Duus, 2004. s. 114</ref>) ble Noguchi tatt inn som Brâncuși sin assistent for de neste syv månedene. Der ble han fortrolig med stenskulptur, og sa etterpå at det han hadde lært mest av Brâncuși var "verdien av øyeblikket."<ref>Kuh, 1962. s. 173</ref> I Frankrike ble han også venner med [[Jules Pascin]] og [[Alexander Calder]], som bodde i atelieret til [[Arno Breker]]. 

Det første året laget Noguchi bare én skulptur &ndash;marmorskulpturen ''Sphere Section'' &ndash; men i løpet av det andre året fortsatte han sin utdannelse i stenbearbeiding med den italienske billedhuggeren Mateo Hernandes, og laget over tyve verker i tre, sten og av blikk. Noguchi hadde planlagt å reise viderer til India og lenger østover, men fikk ikke forlenget Guggenheim-stipendet.

I februar 1929 reiste han tilbake til New York City. Brâncuși hadde anbefalt ham å besøke Romany Maries café i [[Greenwich Village]].<ref name="Biography">Robert Schulman. ''Romany Marie: The Queen of [[Greenwich Village]]'' (pp. 109&ndash;110).  [[Louisville, Kentucky|Louisville]]: Butler Books, 2006.  ISBN 1-884532-74-8.</ref>  Det gjorde han og ble kjent med [[Buckminster Fuller]], som han senere samarbeidet med om flere prosjekter,<ref name="Interview">{{cite web |url= http://www.aaa.si.edu/collections/oralhistories/tranSCRIPTs/noguch73.htm |title= Interview with Isamu Noguchi |publisher= Ble foretatt den 7. november 1973 av Paul Cummings i Noguchis studio i Long Island City, Queens. [[Smithsonian Institution|Smithsonian]] Archives of American Art }}</ref><ref name="Glueck">{{cite news |url= http://www.nytimes.com/2006/05/19/arts/design/19nogu.html |title= The Architect and the Sculptor: A Friendship of Ideas |author= Grace Glueck |work= [[The New York Times]] |date= 19. mai 2006 }}</ref><ref name="Haber">{{cite web |url= http://www.haberarts.com/fuller.htm |title= Before Buckyballs |author= John Haber |publisher= Review of Noguchi Museum's ''Best of Friends'' exhibition (2006) }}</ref><ref name="Haskell">{{cite web |url=http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |title=Buckminster Fuller and Isamu Noguchi |author=John Haskell |work=Kraine Gallery Bar Lit, Høsten 2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080513065703/http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |archivedate=2008-05-13 }} {{Kilde www |url=http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2008-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080513065703/http://www.kgbbar.com/lit/features/buckminster_ful.html |url-status=yes }}</ref>  blant andre laget han gipsprototyper av Fullers Dymaxion bil.<ref name="Gorman">{{cite web |url=http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |title=Passenger Files: Isamo Noguchi, 1904&ndash;1988 |author=Michael John Gorman |work=Towards a cultural history of [[Buckminster Fuller]]'s Dymaxion Car |publisher=[[Stanford University|Stanford]] Humanities Lab |date=12. mars 2002 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |archivedate=2007-09-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |arkivdato=2007-09-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2007-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070916004925/http://shl.stanford.edu/Bucky/dymaxion/noguchi.htm |url-status=unfit }} Includes images</ref>

Noguchis abstrakte skulpturer, som han hadde laget i Paris, ble utstilt i Eugene Schoen Galleriet. Dette var Noguchis første énmannsutstilling. Men ettersom han ikke fikk solgt noen av dem, sluttet han å lage abstrakt kunst og, for å kunne forsørge seg, begynte å lage igjen portrettbyster. Han fikk noen oppdrag fra rike og kjente personer, og en utstilling i 1930, som inkluderte byster av blant andre [[Martha Graham]] og Buckminster Fuller, fikk positiv kritikk.<ref>Jewell, Edward Allen (9. februar 1930). "Work by 6 Japanese Artists." ''New York Times''.</ref> Etter mindre enn ett års portrettbystearbeid hadde han nok penger til å kunne reise til Asia igjen.

Noguchi reiste igjen til Paris i april 1930, og to måneder senere fikk han visum og fortsatte østover med [[Den transsibirske jernbanen]]. Han hadde tenkt å reise til Japan først, men da han fikk vite at hans far ikke ville at han skulle bruke navnet «Noguchi» i Japan, bestemte en nedbrutt Isamu seg for å reise til [[Peking]] i stedet. I Kina studerte han tusjtegning hos [[Qi Baishi]], og seks måneder senere reiste han endelig til Japan.<ref>[http://fryemuseum.org/exhibition/5098/ Isamu Noguchi and Qi Baishi: Beijing 1930] {{Wayback|url=http://fryemuseum.org/exhibition/5098/ |date=20140902210309 }}, Frye Art Museum (Seattle). Nettside for utstillingen 22. februar – 25. mai 2014. Besøksdato 11. mai 2014</ref> Allerede før han ankom til [[Kobe]] hadde japanske aviser spekulert i at han kom til å bli gjenforent med sin far; Isamu nektet for at det var reisens egentlige mål, men han traff faren i Tokyo allikevel. Senere reiste han til [[Kyoto]] for å studere [[keramikk]] hos Uno Jinmatsu. Her ble han kjent med [[Zen]]-hager og [[haniwa]], leirefigurer fra [[Kofunperioden]]. De siste inspirerte ham til å lage [[terra cotta]]-gjenstanden ''The Queen''.

Noguchi reiste tilbake til New York City, men på grunn av [[Den store depresjonen]] fikk han ikke mange bestillinger for portrettbyster. Han prøvde derfor å forsørge seg ved å selge skulpturer og tusjtegninger som han hadde laget i Asia. Til tross for at bare noen få av dem ble solgt, anså han denne vandreutstillingen (som begynte i februar 1932 i Chicago, og som fortsatte på Vestkysten og i [[Honolulu]], Hawaii) som sin «mest vellykkede».<ref>Duus, 2004. s. 137</ref> Hans neste forsøk på å lage abstrakt kunst&ndash; en stor strømlinjet dansefigur av [[Ruth Page]], kalt ''Miss Expanding Universe''&ndash; ble dårlig mottatt av kritikerne.<ref>Duus, 2004. s. 140</ref> I januar 1933 samarbeidet han med [[Santiago Martínez Delgado]] i Chicago om et veggmaleri for [[Verdensutstillingen i Chicago (1933)|Verdensutstillingen]], og fant senere igjen klienter for portrettbysteoppdrag. Mellom juni og desember oppholdt han seg i London, men reiste tilbake til New York City da han hørte at moren lå på dødsleiet.

Fra februar 1934 av la Noguchi frem flere forslag til [[kunst i offentlige rom]] innenfor Public Works of Art-programmet. Et slikt utkast&ndash;  et monument til ære for [[Benjamin Franklin]]&ndash;  ble ikke satt ut i livet før mange tiår senere. I begynnelsen av 1935, etter en annen énmannsutstilling, kalte ''[[The Sun (New York)|New York Suns]]'' kunstkritiker [[Henry McBride (kunstkritiker)|Henry McBride]] verket ''Death'', som forestiller en [[Lynsjing|lynsjet]] [[Afrikansk-amerikanere|svart amerikaner]], som "en liten japansk feil."<ref>Noguchi, 1968. s. 22&ndash;23</ref> Samme år laget han kulissene til ''Frontier'', den første av mange samarbeidsprosjekter med Martha Graham.

Etter at det såkalte «Federal Art Project» ble lansert, begynte Noguchi å sende inn forslag igjen, og ett av dem&ndash; landskapsverket ''Relief Seen from the Sky''&ndash; ble valgt for [[LaGuardia lufthavn|the New York City flyplass]]; men han fikk avslag på flere andre prosjektforslag og bestemte seg derfor for å reise til [[Hollywood]], der han forsørget seg ved å lage igjen portrettbyster. Derfra dro han til [[Mexico]], hvor han fikk i oppdrag å lage en veggrelieff for Abelardo Rodriguez-markedet i [[Mexico by]]. Det 20 meter lange verket, kalt ''History as Seen from Mexico in 1936'', inneholder symboler så som det [[Nazisme|nazistiske]] [[hakekors]]et, [[hammer og sigd]]en og ligningen [[Masseenergiloven|''E''&nbsp;=&nbsp;''mc''²]]. Noguchi traff her [[Frida Kahlo]] og de hadde et kort men lidenskapelig forhold; de forble venner til hun døde.<ref>[http://www.pbs.org/weta/fridakahlo/life/people.html PBS—The Life and Times of Frida Kahlo]</ref>