Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

=== Krig med Portugal ===
[[Fil:IsabellaofCastile05.jpg|thumb|upright|Ferdinand og Isabella]]
Isabellas styre fikk en vanskelig begynnelse. Ettersom hennes bror hadde navngitt henne som sin etterfølger, og da hun overtok tronen i 1474, var det allerede flere konspirasjoner mot henne. [[Diego Lopez de Pacheco, 2. hertug av Escalona|Diego Pacheco]], markien av Villena, og hans tilhengere hevdet av [[Joanna la Beltraneja|Joanna]], datter av Henrik IV, var den rettmessige dronning.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 93</ref> Kort tid etter at markien hadde kommet med sitt krav, forlot en livslang tilhenger av Isabella, [[Alfonso Carillo de Acuña]], erkebiskopen av Toledo, hoffet for å sammensverge med sin grandnevø markien. Erkebiskopen og markien planla å få ''infanta'' Joanna til å gifte seg med sin onkel, [[Alfonso V av Portugal]] og deretter invadere Castilla for å kreve tronen for seg selv.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 96</ref>

I mai [[1475]] invaderte Alfonso med sin hær inn i Spania og fortsatte videre til [[Plasencia]]. Her giftet han seg med den unge Joanna.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 98</ref> En lang og blodig krig for tronen til Castilla fulgte. Krigen gikk fram og tilbake i rundt et år inntil de to hærene møttes den [[1. mars]] [[1476]] i [[slaget ved Toro]]. Det kom ikke til et avgjørende resultat, men begge parter hevdet de hadde seiret. Soldatene til Alfonso ble beseiret av venstre og midtflankene til Castilla ledet av [[García Álvarez de Toledo, 1. hertug av Alba|hertugen av Alba]] og [[Pedro González de Mendoza|kardinal Mendoza]]. Samtidig hadde Afonsos sønn [[Johan II av Portugal|Johan]] vært seierrik på sin side og beseiret Castillas høyreflanke. Slaget hadde vært voldsomt og samtidig usikkert, og begge sider krevde seieren. Prins Johan sendte brev til de portugisiske byene med erklæring om seier. Ferdinand av Aragón gjorde det samme. Begge ønsket å dra fordel av seierens [[propaganda]].<ref>Manchado, Ana Carrasco (2006): [http://books.google.pt/books?id=qADOoHct1MwC&printsec=frontcover&dq=Isabel+I+de+Castilla+y+la+sombra+de+la+ilegitimidad.+Propaganda+y+representaci%C3%B3n+en+el+conflicto+sucesorio+%281474%E2%80%931482%29&source=bl&ots=sxnzroys_j&sig=aM79jFNVQ3dl8c47tP2FGbR ''Isabel I de Castilla y la sombra de la ilegitimidad: propaganda y representación en el conflicto sucesorio (1474–1482)''], s. 195, 196.</ref><ref>Duro, Cesáreo Fernández (1901): [http://descargas.cervantesvirtual.com/servlet/SirveObras/hist/09255096579869640757857/023863.pdf?incr=1 «La batalla de Toro (1476). Datos y documentos para su monografía histórica»] {{Wayback|url=http://descargas.cervantesvirtual.com/servlet/SirveObras/hist/09255096579869640757857/023863.pdf?incr=1 |date=20120125234606 }} (PDF) i: ''Boletín de la Real Academia de la Historia'', tome 38, Madrid, s. 250.</ref>

Til tross for at det militære resultatet av slaget var uavgjort, representerte slaget en stor politisk seier for Castilla og for [[De katolske monarker|de katolske monarkene]] Isabella og Ferdinand.<ref>Serrano, António M. (1979): [http://www.realacademiatoledo.es/files/toletum/0009/toletum09_maciadiscurso.pdf ''San Juan de los Reyes y la batalla de Toro, revista Toletum'']   {{Wayback|url=http://www.realacademiatoledo.es/files/toletum/0009/toletum09_maciadiscurso.pdf |date=20120312101852 }} (PDF), Real Academia de Bellas Artes y Ciencias Históricas de Toledo, Toledo. ISSN: 0210-6310, s. .55-70.</ref><ref>Beretta, A. Ballesteros (Mai 1941): [http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_016.pdf «Fernando el Católico, el mejor rey de España»]   {{Wayback|url=http://www.portalcultura.mde.es/Galerias/revistas/ficheros/RET_016.pdf |date=20120111114918 }} (PDF) i: ''Ejército revue'', nr 16, s. 56</ref> Propagandaseieren sikret dem tronen ettersom tilhengerne av Joanna la Beltraneja gikk fra hverandre, Ferdinand sendte brev til europeiske herskere om at Portugals hær var blitt knust. I møte med disse omstendighetene sto den portugisiske hæren uten allierte, og trakk seg ut av Castilla.<ref>González, Justo L. (1994): [http://pt.scribd.com/doc/27826340/Justo-L-Gonzalez-Historia-Del-Cristianismo-Tomo-II ''Historia del Cristianismo'']   {{Wayback|url=http://pt.scribd.com/doc/27826340/Justo-L-Gonzalez-Historia-Del-Cristianismo-Tomo-II |date=20130616072154 }}, Editorial Unilit, Miami, Tome 2, Parte II (La era de los conquistadores), s. 68.</ref> I en stor politisk visjon grep Isabella øyeblikket og sammenkalte hoffene ved Madrigal-Segovia i tiden april-oktober 1476<ref>Lunenfeld, Marvin (1970): [http://books.google.pt/books?ei=h-Q1T83PEoK2hAfisv2RAg&ct=book-thumbnail&hl=pt-PT&id=QoFBAQAAIAAJ&dq=%22The+council+of+the+Santa+hermandad%3A+a+study+of+the+pacification+forces+of+Ferdinand+and+Isabella%2C+Marvin+Lunenfeld%22&q=%22indecisive+battle+of+Peleagonzalo%22 ''The council of the Santa Hermandad: a study of the pacification forces of Ferdinand and Isabella''], University of Miami Press, s. 27.</ref> hvor hennes datter ble tatt i ed som arving til Castillas krone. Det var likeverdig med å legitimere hennes egen trone.

I august det samme året bevise Isabella sin dyktighet som en mektig hersker på egen hånd. Et opprør brøt ut i [[Segovia]] og hun red selv ut for å slå det ned da hennes ektefelle var ute i krig et annet sted. På tross av rådene til sine mannlige rådgivere red hun selv inn i byen for å forhandle med opprørerne. Hun fikk gjennomslag og opprøret ble oppløst.<ref>Prescott, William (1860): ''History of the Reign of Ferdinand and Isabella, The Catholic''. J.B. Lippincott & CO., s. 184-185</ref> To år senere sikret hun på nytt sin posisjon som hersker ved å føde en mannlig arving, sønnen [[Johan, prins av Asturias]], den 30. juni 1478. For mange var tilstedeværelsen av en mannlig arving en legitimering av hennes posisjon som hersker.

[[Fil:Fernão Vaz Dourado 1571-1.jpg|thumb|Kart fra 1500-tallet som viser de portugisiske besittelsene i vestlige Afrika.]]
Samtidig utkjempet flåtene til Castilla og Portugal om herredømmet i [[Atlanterhavet]] og for rikdommen i form av [[gull]] og [[slave]]r fra [[afrika]]nske [[Guineabukta]]. Her ble det avgjørende sjøslaget om Guinea utkjempet 1478.<ref>Newitt, Malyn (2005): [http://www.google.com/search?q=%22the+Portuguese+emerged+victorious+from+this+first+maritime+colonial+war.%22+&btnG=Pesquisar+livros&tbm=bks&tbo=1&hl=pt-PT ''A history of Portuguese overseas expansion, 1400–1668''], Routledge, New York, s. 39-40. Sitat: «Imidlertid, i 1478 overrasket portugiserne trettifem skip Castilla på reise tilbake fra Mina [Guinea] og tok dem og alt deres gull. En annen kastiljansk sjøreise til Mina, den til Eustache de la Fosse, ble avskåret (…) i 1480. (…) Sett under ett er det ikke overraskende at portugiserne sto fram som seierrike fra denne første maritime kolonikrigen. De var langt bedre organisert enn Castilla, kunne skaffe mer penger for forberedelser og forsyninger for deres flåter, og hadde et klart sentraldirektiv fra (…) Johan.»</ref> Krigen trakk ut i ytterligere tre år,<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile'', The Knickerbocker Press, s. 109-110</ref> og endte med en kastiljansk seier på land og en portugisisk seier til havs. Fire adskilte fredsavtaler ble signert ved [[Alcáçovas]] den 4. september 1479 i [[Alcaçovastraktaten]]. Utkommet fra slaget i Guinea var antagelig avgjørende for at Portugal oppnådde en meget fordelaktig deling av Atlanterhavet og områder bestridt av Castilla i 1479. Alt med unntak av [[Kanariøyene]] forble under portugisernes kontroll: Guinea, [[Kapp Verde]], [[Madeira]], [[Azorene]] og den eksklusive rett til å erobre kongedømmet Fès (muslimske [[Marokko]]). Portugal fikk også eksklusive rettigheter over land som kunne oppdages sør for Kanariøyene.<ref>Diffie, Bailey W. & Winius, George D. (1985): [http://books.google.pt/books?id=VsqCelF9OdkC&pg=PA152&lpg=PA152&dq=%22foundations+of+the+Portuguese+empire....In+a+war+in+which+the+Castilians+were+victorious+on+land+and+the+Portuguese+on+sea%22&source=bl&ots=_6XiLcq0Ez&sig=MxqBFdBqI-MryupkXAHW3pBa9LU&hl= ''Foundations of the Portuguese empire 1415-1580''], bind I, University of Minnesota Press, [http://www.google.com/search?q=%22In+a+war+in+which+the+Castilians+were+victorious+on+land+and+the+Portuguese+at+sea%22&btnG=Pesquisar+livros&tbm=bks&tbo=1&hl=pt-PT s. 152].</ref> Avtalen reflekterte også at Portugal oppga videre krav på tronen i Castilla til Isabellas fordel. I tillegg fikk Portugal en stor krigserstatning: 106 676 dobler med gull.<ref name="Mendonça">Mendonça, Manuela (2007): ''O Sonho da União Ibérica – guerra Luso-Castelhana 1475/1479'', s. 101-103.</ref> De katolske monarkene måtte også akseptere at Joanna ble værende i Portugal framfor i Spania<ref name="Mendonça" /> og gi benådning til alle opprørske undersåtter som hadde gitt sin støtte til Joanna og Alfonso.<ref>Edwards, John (2000): ''The Spain of the Catholic Monarchs 1474–1520''. Blackwell Publishers Inc, s. 38</ref> Isabella og Ferdinand, som hadde utropt seg selv som herskere av Portugal og donert landområder til adelsmenn i dette landet,<ref name="Mendonça" /> måtte oppgi alle krav på den portugisiske kronen.

Ved Alcáçovas sikret Isabella og Ferdinand tronen, men portugisernes eksklusive rett til sjøfart og handel i Atlanterhavet sør for Kanariøyene betydde at spanjolene praktisk talt ble skjøvet ut av Atlanterhavet og mistet muligheten til å skaffe seg gull fra Guinea, noe som skapte raseri i [[Andalucía]]. Den spanske historikeren Antonio Rumeu de Armas uttrykte at med Alcaçovastraktaten kjøpte de katolske monarkene seg fred til «en meget kostbar pris».<ref>Armas, António Rumeu de (1992): ''El tratado de Tordesillas'', MAPFRE, Madrid, s. 88.</ref><ref>Cardim, Pedro et al. (2012): ''Polycentric Monarchies: How Did Early Modern Spain and Portugal Achieve and Maintain a Global Hegemony?'', Sussex Academic Press</ref>

Det ble [[Christofer Columbus]] som befridde Castilla fra den vanskelige situasjonen av å ha blitt blokkert til havs. Hans oppdagelse av Den nye verden førte til en ny og langt mer balansert deling av Atlanterhavet i [[Tordesillastraktaten]] i [[1494]]. Ved å finansiere Columbus' sjøreise mot Vest forsøkte Isabella og Ferdinand den eneste gjenværende retningen for ekspansjon. Historien forteller at dette ble meget vellykket. Isabella viste seg som en tøff og beslutningsdyktig monark fra begynnelsen. Etter å ha sikret kronen på alle kanter begynte hun med de reformer som kongeriket var i desperat behov av.