Redigerer Isaac Newton (avsnitt)

=== Gud som mekaniker ===
Newton, som var [[Antitrinitarisme|antitrianist]],<ref>{{Cite journal |last=Snobelen |first=Stephen D. |title=Isaac Newton, heretic: the strategies of a Nicodemite |journal=British Journal for the History of Science |volume=32 |issue=4 |pages=381–419 |year=1999 |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |format=PDF |doi=10.1017/S0007087499003751 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |archivedate=2013-10-07 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=1999-06-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://isaac-newton.org/heretic.pdf |arkivdato=2013-10-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-23 |arkiv-dato=2013-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131007005450/http://www.isaac-newton.org/heretic.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/413189/Sir-Isaac-Newton ''Encyclopædia Britannica Online'', s.v. «Isaac Newton», hentet 23. mars 2013]</ref> ville rense [[kristendom]]men for [[mystikk]], som han jevnførte med uvitenhet og [[overtro]], og forvandle den til et [[logikk|logisk]], mekanisk system. I hans verdensbilde var [[natur]]en passiv, med [[Gud]] som eneste kilde til aktivitet, selve den guddommelige «Mechanick» – mekaniker. Newton mente han førte bevis for Guds eksistens ved å påpeke at himmellegemenes tyngdekraft skulle ha trukket dem sammen til én kjempemessig masse, men at «et tenkende vesen» i stedet plasserte dem spredt i universet for å hindre dette. Professor i [[arabisk]] ved [[Oxford]], Edward Pococke, fortalte Newton at det [[latin]]ske ''deus'' (= gud) var avledet av det [[arabisk]]e ''du'' (= herre), noe Newton tolket dithen at Guds fremste attributt ikke var ''fullkommenhet'', slik [[René Descartes|Descartes]] hevdet, men ''herredømme''. Newton mente at Gud blir synlig for oss gjennom vår iakttagelse av verden. Et forklaringsproblem dukket opp fordi han anså universet som uendelig og uforanderlig, for hvor var da Gud i systemet? Newton tenkte seg at Gud ikke skapte verden gjennom en viljesakt, men at verden eksisterer som en nødvendig følge av at Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i.<ref>Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 364-67), forlaget Gyldendal, Oslo 1995, ISBN 82-05-30365-7</ref>

I sin studietid skrev Newton en liste over [[synd]]er han mente å ha begått, slik som å ha bakt [[pai]]er på [[sabbat]]en. Siden tenkte han seg at hans vitenskapelige oppdagelser egentlig var gjenoppdaget «urgammel [[visdom]]» fra førkristne sivilisasjoner, som etter hans syn hadde kjent universets lover og overlevert dem i kodet form i [[myte]]r og helligdommer. Newton oppfattet [[katolisisme]], [[anglikanske kirke|anglikansk tro]] og [[kalvinisme]] som [[kjetteri|kjetterske]] trosretninger. [[Treenigheten]] som er et kjernepunkt i tradisjonell kristendom, var ikke noe han fant spor av i [[oldkirken]]. Han var enig med [[arianisme]]n i at [[Kristus]] ikke var guddommelig. For Newton var hans religiøse overbevisning en personlig sak som han ikke gikk ut med offentlig, og hans synspunkter var da også særdeles kontroversielle, bare tiår etter at kjettere var blitt brent på bål i England. Etter hans død gjemte slektningene hans det han hadde skrevet om religion og [[alkymi]]<ref>[https://www.newtonproject.ox.ac.uk/search/results?name=1&sort=id Newtons tekster om religion og alkymi, ''Newton project]</ref> av frykt for at det kunne skadet hans ettermæle. Mange av disse dokumentene ble først tilgjengelige for forskere etter at de ble overført til mikrofilm i 1991.<ref>[https://science.howstuffworks.com/dictionary/famous-scientists/physicists/isaac-newton5.htm Jacob Silverman: «How Newton worked»]</ref>

I Newtons øyne var [[avgudsdyrkelse]] en synd, og han mente at den sanne gudsdyrkelsen - av den ene sanne gud - først var korrumpert til avgudsdyrkelse etter [[Noah]]s død, da de gamle sivilisasjoner tok til å dyrke de samme tolv guder under ulike navn. Mens Gud jevnlig forsøkte å kalle menneskene tilbake til den sanne [[monoteisme|monoteistiske]] religion ved å sende dem [[profet]]er som [[Moses]] og [[Jesus]], gjenopptok flertallet like sikkert avgudsdyrkelsen. Selv kristendommen praktiserte avgudsdyrkelse ved å tilbe Kristus som Gud i Treenigheten.<ref>[https://www.pure.ed.ac.uk/ws/portalfiles/portal/9845147/HENRY_2008_Isaac_Newton.pdf ''Isaac Newton: Science and Religion in the Unity of His Thought'' (s. 30)], [[Edinburgh University|universitetet i Edinburgh]]</ref>

Denne teorien arbeidet Newton med fra 1680-årene, stort sett i hemmelighet. Hans ''Theologiae gentilis origines philosophicae'' (= Den kristne teologiens filosofiske opphav), heretter omtalt som ''Origines'', var en [[religionshistorie]] der Newton argumenterte for at Noah og hans sønner etter [[syndfloden]] ble betrodd oppgaven med å gjenopplive den sanne tro som [[Adam og Eva]] var blitt opplært i. Men også Noahs religion forfalt og måtte reformeres av Moses. Newton skriver oppgitt: «Verden vil bedras», for heller ikke etter Moses' [[reform]] gikk det bedre. Falske guder ble innført igjen. Så ble da Kristus født som et nytt forsøk på å gjenopplive den sanne tro. I et planlagt 11. kapitel av ''Origines'' ville Newton vise hvordan Noahs tro var før innføringen av falske guder. Egentlig sa Newton at Treenigheten var en tilsvarende innføring av falske guder.<ref>[https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsnr.2016.0011 John Henry: «Enlarging the bounds of moral philosophy»,] ''[[Royal Society]] journal of the history of science</ref>