Redigerer Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge (avsnitt)

=== Kvinnebevegelsen i Norge ===
Fra [[1870-årene]] fikk [[kvinnebevegelsen]] større oppslutning. Den bestod først og fremst av ugifte [[middelklasse]]kvinner som var i arbeid, mange av dem som [[lærerinne]]r eller [[telegrafist]]inner. [[Dikter]]e og [[forfatter]]e som var en del av [[det moderne gjennombrudd]] (da [[Realisme (litteratur)|realismen]] avløste [[nasjonalromantikken]]) hadde også stor betydning, som [[Henrik Ibsen]] og [[Alexander Kielland]].<ref name=NH_Hagemann/>

Flere foreninger for kvinner ble stiftet; [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Kvindestemmeretsforeningen]] i henholdsvis [[1884]] og [[1885]], med [[Gina Krog]] som leder. Foreningene arbeidet for å innføre stemmerett for kvinner i Norge. Det første forslaget om kvinnelig stemmerett ble lagt frem for Stortinget i [[1890]] av stortingsrepresentant [[Viggo Ullmann]], sammen med åtte partifeller fra Venstre.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/Underskriftsaksjonen1890/ «Underskriftsaksjonen i 1890»], ''Stortinget''</ref> Flere av disse var i familie med kvinner i kvinnebevegelsen, og de fleste i Venstre støttet kvinnelig stemmerett, sammen med den voksende [[Arbeiderbevegelsen i Norge|arbeiderbevegelsen]]. Da [[Arbeiderpartiet|Det forenede norske arbeiderparti]] ble stiftet i 1887 vedtok møtet å kreve allmenn stemmerett for både menn og kvinner. Partiets første styre fremmet kravet i en resolusjon til Stortinget i desember 1887. <ref>Torstveit, Joh.G. (2013): «Eit steg på vegen mot røysterett for kvinner». Aust-Agder-Arv, s. 101-103 </ref> De fleste av [[Høyre]]s representanter var i mot, og et av argumentene var at kvinner selv ikke ønsket stemmerett og var uinteresserte i [[politikk]]. I [[1898]] ble det innført allmenn stemmerett for menn, og dette førte til splittelse i kvinnebevegelsen. I utgangspunktet hadde kvinnebevegelsen arbeidet for stemmerett for bedrestilte kvinner, men etter loven om allmenn stemmerett for menn måtte man vurdere hvorvidt man ønsket dette også for kvinner. De som ønsket stemmerett for alle kvinner dannet [[Landskvindestemmeretsforeningen]] samme år, med [[Fredrikke Marie Qvam]] som leder.<ref name=NH_Hagemann2> [[Gro Hagemann|Hageman, Gro]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html «Kvinnenes vei til stemmerett»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 23. des. 2016.</ref>