Redigerer Identitærbevegelsen (avsnitt)

===Frankrike===
[[File:Autoportrait de Renaud Camus (mars 2019).jpg|thumb|Den franske forfatteren Renaud Camus er leder for ''Conseil National de la Résistance Européenne'' (stiftet 2017).]]
Identitærbevegelsen begynte i Frankrike. I [[Nice]] i 1968 etablerte en gruppe aktivister på ytre høyre «gruppen for studie av europeisk sivilisasjon» (''Groupement de recherche et d'Etudes pour la Civilisation Européenne''), forkortet GRECE («Hellas» på fransk). Denne tenketanken ble senere ''Nouvelle Droite'' eller «Det nye høyre». [[Alain de Benoist]] er den ledende personen i gruppen. I 1977 erklærte de Benoist at «den gradvise homogeniseringen av verden» som har blitt fremmet av en 2000 år gammel egalitær ideologi, er et onde. Han publiserte i 1999 et «manifest for en europeisk renessanse» (''Manifeste pour une renaissance européenne'') som har blitt en sentral tekst for høyreradikale i Vest-Europa, USA og Russland (representert ved blant andre [[Aleksandr Dugin]]). Alain de Benoist skriver at menneskeheten er mangfoldig, men at mangfold skal bevares innenfor hver gruppes territorium.<ref name="Williams" /> Det nye høyre i Frankrike erklærte på 1970-tallet det gamle høyre for dødt og ville erstatte ultrahøyres plumpe rasisme med det kristne vestens kamp mot den forventede «mongolinvasjonen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Was macht den Rechtspopulismus in Skandinavien so stark?|avis=Der Tagesspiegel Online|url=https://www.tagesspiegel.de/politik/attentat-in-norwegen-was-macht-den-rechtspopulismus-in-skandinavien-so-stark/4427574.html|besøksdato=2018-05-23|etternavn=Schröder|fornavn=Burkhard|dato=2011-07-24|side=|språk=de-DE|issn=1865-2263|sitat=Die völkischen Ideen, die sich in Skandinavien vor allem gegen Muslime richten, sind nicht die der primitiven Neonazis. Sie gleichen eher den sogenannten französischen „Neuen Rechten“ des Alain de Benoist, die schon in den siebziger Jahren die „alte Rechte“ für tot erklärte und den plumpen Rassismus der Ultrarechten durch den Kampf des christlich geprägten Abendlandes gegen den zu erwartenden „Mongolensturm“ ersetzen wollte.}}</ref> Det nye høyre beskrives som kulturkonservativt,<ref>Lindeland, C. (2016). ''Breivik og det europeiske Nye høyre'' (Master's thesis), Universitetet i Oslo.</ref> radikalt konservativt, ytre høyre eller fascistisk<ref>Griffin, R. (2000). Plus ça change! The fascist pedigree of the Nouvelle Droite. In ''The Development of the Radical Right in France'' (pp. 217-252). Palgrave Macmillan, London.</ref><ref>Bar-On, T. (2008). Fascism to the Nouvelle Droite: the dream of pan-European empire. ''Journal of Contemporary European Studies'', 16(3), 327-345.</ref><ref>Griffin, R. (2000). Between metapolitics and apoliteia: The Nouvelle Droite's strategy for conserving the fascist vision in the'interregnum'. ''Modern & Contemporary France,'' 8(1), 35-53.</ref> med et nostalgisk og estetisert syn på verden. Det nye høyre var på 1990-tallet splittet i synet på hvem som var hovedfienden mot europeisk identitet. Richard Spencer uttalte at Benoist og Nouvelle Droite hadde stor innflytelse på hans egen tenkning.<ref name="Williams" />

I Frankrike var identitærbevegelsen tidligere representert ved grupper som Jeunesse Identitaire, Bloc Identitaire og Terre et Peuple, som alle hver for seg påvirket det franske politiske landskapet. Forløperen til Génération Identitaire, Bloc Identitaire, er kanskje mest kjent for sine kontroversielle suppekjøkken, [[Soupe identitaire|s''oupe identitaire'']] («identitetssuppe»), eller ''soupe gauloise'' («gallisk suppe»), hvor de serverte gratis svinesuppe til hjemløse. Génération Identitaire ble for alvor kjent for omverdenen gjennom en aksjon i Frankrike i oktober 2012. 60 unge menn klatret opp på taket til en moské under bygging i [[Poitiers]]. På taket hengte de opp et banner som proklamerte «Karl Martell beseiret araberne ved Poitiers i år 732».<ref name="Blum 324">{{Kilde bok
|forfatter= Alice Blum
|år=2017
|artikkel=Men in the Battle for the Brains: Constructions of Masculinity Within the “Identitary Generation”
|redaktører=Köttig, Michaela, Bitzan, Renate og Petö, Andrea
|tittel=Gender and Far Right Politics in Europe
|forlag=Palgrave Macmillan
|side=324–325
|isbn=978-3-319-43532-9
|doi=10.1007/978-3-319-43533-6_21
|språk=engelsk
}}</ref><ref name="Toje">{{Kilde artikkel|forfatter=Asle Toje|tittel=Konformt på en pappeskeaktig måte|publikasjon=Dag og Tid|url=http://asletoje.com/jornalism_details.php?id=176|dato=15. februar 2013|type=debattspalte (gjengitt på Tojes egen nettside)|side=33|sitat=|besøksdato=2017-01-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170103003603/http://asletoje.com/jornalism_details.php?id=176|arkivdato=2017-01-03|url-status=død}}</ref> Siden aksjonen i Poitiers har organisasjonen gjennomført en rekke protester i Frankrike, fra å demonstrere mot «jungelen» i Calais<ref>[http://www.cbc.ca/news/canada/young-right-wing-activists-europe-1.3874247 Michelle Gagnon: 'We won't back down': Young right-wing activists agitate across Europe for an idealized past], CBC/Radio-Canada, hentet 26 desember 2016</ref> til å avbryte byrådet i Lyon når de skulle stemme over å gi et muslimsk kultursenter 1 million euro i økonomisk støtte.<ref>[http://www.lyoncapitale.fr/Journal/Lyon/Actualite/Actualites/IFCM-un-groupe-d-identitaires-interrompt-le-conseil-de-la-Metropole Par Alice Mugnier: «un groupe d’identitaires interrompt le conseil de la Métropole»], Lyon Capitale, hentet 26 desember 2016</ref>

Bevegelsens program – eller «krigserklæring», som de kaller det – ble ifølge Asle Toje «en Youtube-hit før et opphavsrettighetskrav fra Warner Bros tvang den ned.»<ref name="Toje" /> Budskapet i videoen var: «Vi er 25 prosent arbeidsledighet, sosial gjeld, multikulturell kollaps og eksplosjon av anti-hvit rasisme. Vi er de ødelagte familiene … Du kan ikke kjøpe oss med et nedlatende blikk, en miserabel jobb i offentlig sektor og et klapp på skulderen. Vi trenger ikke din ungdomspolitikk. Ungdom er vår politikk. Tro ikke dette kun er et manifest. Det er en krigserklæring. Du er fra i går, vi er morgendagen. Vi er Génération Identitaire».<ref name="Toje" /> Programmet forstås som en «krigserklæring» mot Europas multikulturelle samfunn og sekstiåtterne.<ref name="Blum 324" /> Lederen av Génération Identitaire i [[Paris]], Pierre Larti, sa til fsrn.org at  «gruppen vil bevare tradisjonelle franske verdier» og at «Frankrike har for mange innvandrere. Noen områder i Paris, eller noen deler av Frankrie, er ikke Frankrike lenger. Når du går ut, ser du bare fremmede menn og burkaer.»<ref name=":9">[https://fsrn.org/2016/05/far-right-anti-immigrant-generation-identity-seeks-to-galvanize-nationalist-french-youth/ Far-right, anti-immigrant Generation Identity seeks to galvanize nationalist French youth] {{Wayback|url=https://fsrn.org/2016/05/far-right-anti-immigrant-generation-identity-seeks-to-galvanize-nationalist-french-youth/ |date=20170113155507 }}, fsrn.org, hentet 26 desember 2016</ref>

Mange av lederne i Génération Identitaire har vært med i [[Rassemblement national]] (tidligere Front national) sin ungdomsorganisasjon.<ref>{{Kilde bok|forfattere=Anna Krasteva og Gabriella Lazaridis|år=2016|artikkel=Far right: populist ideology, ‘othering’ and youth|redaktør=Ranieri, Maria|tittel=Populism, Media and Education: Challenging Discrimination in Contemporary Digital Societies|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|side=14–15|språk=engelsk|isbn=978-1-317-39856-1}}</ref> Lederen av Rassemblement national, [[Marine Le Pen]], sier hun «forstår deres bekymringer», og hennes niese, [[Marion Maréchal-Le Pen|Marion Maréchal]], som tidligere har representert Front national i det franske parlamentet, omtales ofte som en identitær i media. Lokale Rassemblement national-politikere skal også ha ansatt Génération Identitaire-aktivister som presserådgivere.<ref name="Economist" /> En særlig fremtredende samfunnsdebattant som deler Génération Identitaires ideer er Patrick Buisson, tidligere seniorrådgiver for president [[Nicolas Sarkozy]].<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=cNpt5KG5mis Is the 'alt-right' on the rise in Europe?] BBC Newsnight, hentet 26 desember 2016</ref> Marion Maréchal beskrives som en frontfigur i den franske identitærbevegelsen. Ifølge ''The Economist'' står bevegelsen for dårlig kamuflert rasisme blant annet med snakk om «rent fransk blod» (''pureblood frenchmen'').<ref name="Economist" />

Den franske forfatteren [[Renaud Camus]] har lansert ideen om ''le grand remplacement (''«den store utskiftningen»), ideen om at innfødte, hvite europeere blir erstattet av mørkhudede migranter som oversvømmer kontinentet slik at det knapt blir noen innfødte igjen. Ifølge Camus selv skjer dette ved at man i løpet av noen få generasjoner får et annet folk. Camus mener at noen folk har religioner som i seg selv er sivilisasjoner, nærmest stater, og derfor ikke lar seg assimilere. En del vestlige land står derfor overfor etnisk eller sivilisasjonsmessig erstatning («ethnic and civilizational substitution») og han har særlig vært opptatt av at Frankrike blir stadig mindre etnisk rent («diminishing ethnic purity»). Camus er en av de mest omtalte og siterte på den franske høyresiden og han representerer med sin kultiverte stil en forbindelse mellom ytre høyre og det respektable høyre. Høyrevridde, hvite nasjonalister og «[[alt-right]]» i den engelsktalende verden har overtatt Camus' ideer.<ref name="Williams" />

I 2002 skjøt Maxime Brunerie mot president [[Jacques Chirac]] på Champs-Élysées. Unité Radicale, Bruneries politiske gruppering, regnes som del av den franske identitærbevegelsen.<ref name="Williams" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Chirac Unhurt As Man Shoots At Him in Paris|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2002/07/15/world/chirac-unhurt-as-man-shoots-at-him-in-paris.html|besøksdato=2018-05-23|etternavn=Riding|fornavn=Alan|dato=2002-07-15|side=|språk=en-US|issn=0362-4331|sitat=A young Frenchman with neo-Nazi connections fired at least one shot at President Jacques Chirac this morning, apparently in an attempt to kill the French leader as he was being driven in an open jeep down the Champs-Élysées before the start of the annual Bastille Day military parade.}}</ref> [[Patrick Boucheron]], professor i historie ved [[Collège de France]], mener identitærbevegelsen egentlig ikke handler om innvandring eller fransk identitet, men om fiendskap til islam («hatred of Islam»).<ref name="Williams" />