Redigerer Ideell linje (avsnitt)

=== Primære konstanter ===
Primære konstanter har en avhengighet mot telefonlinjens konstruksjon, det vil si av de materialer som inngår i linjen og dens geometriske utforming.

==== Motstand ====
Motstanden blir oppgitt i Ω/km dobbeltlinje for en telefonlinje. For likestrøm og lavfrekvent vekselstrøm:

:::<math>{\displaystyle R0={4000V\over{\pi{d^2}}}\varrho}</math>

når ''d'' settes inn i mm og <math>\varrho</math> står for resistiviteten (Ω x <math>mm^2/m</math>). Denne formelen tar ikke hensyn til temperaturvariasjoner. For Vekselstrøm med høyere frekvens:

:::<math>{\displaystyle {R= {167.2\sqrt{f}\cdot{1\over{d}}\cdot10^{-4}}}[\Omega/km]]}</math>

Vekselstrømsmotstanden er proporsjonal med kvadratroten av frekvensen. Dette skyldes såkalt strømfortregning, eller ladningsbærerens tendens til å følge lederens overflate ved høyere frekvenser, slik at det effektive ledertverrsnittet blir mindre. Ved vurderinger av måleresultater for høyfrekvenskretser må vi ha oversikt over hvor mye strømfortregning betyr.

==== Selvinduktans ====
Selvinduktansen blir oppgitt i mH/km dobbeltlinje. å en telefonlinje fører strøm, oppstår det et elektromagnetisk felt omkring linjen. Strømmen varierer ved signaltransformasjon, og feltet bygges opp og bryter sammen vekselvis. Det induseres da en elektromotorisk kraft i linjen som motvirker variasjonene.

:::<math>U = -L {di\over {dt}}</math>

Selvinduktansen vokser med den innbyrdes avstand mellom de to lederne og med lengden av lederne. Fo en dobbeltlinje med lederdiameter ''d'' og avstand mellom lederne, ''a'', får vi selvinduktansen.

:::<math>L = 0,921 lg {2a\over{d}}+0,1\mu_r{mH/km}</math>

:::<math>\mu_r = 1</math> for ikke-magnetiske materialer.

==== Kapasitans ====
Kapasitansen oppgis i <math>\mu{F{/km}}</math> dobbeltlinje, og er et mål for linjens evne til å lagre elektrisk ladning. Ledernes overflater danner "kondensatorplatene", og rommet mellom lederne danner "dielektrikum". Kapasitansen er større jo tettere lederne ligger og jo større ledernes overflate er. Ved blanktrådledninger hvor dielektrikumet består av luft, kan kapasitansen regnes ut etter følgende formel:

:::<math>C = {1\over{82,9 \cdot{lg{2a\over{d}}}}}\mu{F/km}</math>

hvor ''a''  er avstanden mellom trådene og ''d'' er lederdiameter. For kabler er isolasjonen mellom lederne avgjørende for kapasitansen.

==== Avledning ====
Avledningen oppgis i μS/km. Som ved ohmsk motstand består avledningen ved vekselstrøm av to deler. De to delene er en likestrømsavledning som er lik inversverdien av isolasjonsmotstanden mellom to ledere målt med likestrøm, og en frekvensavhengig del, som skyldes vekselstrømstap i admitansen mellom de to trådene. Avledningen øker med kapasitansen og frekvensen, og kan beregnes av formelen:

:::<math>G = \omega C tan \delta</math>

hvor <math>\delta = \arctan{G\over{\omega}C}</math> er den såkalte tapsvinkel. Ved luftlinjer er tapsvinkelen avhengig av fuktigheten i luften og andre klimatiske forhold. Tapsvinkelen, eller tapsfaktoren, oppgis av kabelprodusentene for ulike typer kabler.

==== Primære konstanter - oppsummert ====
Primære konstanter har en avhengighet mot telefonlinjens konstruksjon, det vil si av de materialer som inngår i linjen og dens geometriske utforming.

* L : [[Selvinduktans]]en blir oppgitt i mH/km. Når en linje fører strøm, oppstår det et elektromagnetisk felt omkring linjen. Strømmen varierer ved signaltransmisjon, og feltet bygges opp og bryter sammen vekselvis. Det induserer da en elektromotorisk kraft i linjen som motvirker variasjonene.
* C : [[Kapasitans]]en oppgis i μF/km, og er et mål for linjens evne til å lagre elektrisk ladning. Ledernes overflater danner [[kondensatorplate]]ne, og rommet mellom lederne danner [[dielektrikum]]<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/dielektrikum|tittel=dielektrikum|besøksdato=30.10.2020|forfattere=Jacob Linder|dato=24.10.2018|forlag=Store norske leksikon|sitat=}}</ref>. [[Kapasitans]]en er større jo tettere lederne ligger og jo større ledernes overflate er.
* G : Avledning oppgis i μS/km. Som ved ohmsk motstand består avledningen ved vekselstrøm av to deler. De to delene er en [[likestrømsavledning]] som er lik inversverdien av [[isolasjonsmotstand]]en mellom to ledere målt med likestrøm, og en frekvensavhengig del, som skyldes vekselstrømstap i [[admittans]]en<ref>{{Kilde www|url=https://phys.libretexts.org/Bookshelves/Electricity_and_Magnetism/Book%3A_Electricity_and_Magnetism_(Tatum)/13%3A_Alternating_Current/13.06%3A_Admittance|tittel=Admittance|besøksdato=30.10.2020|forfattere=Jeremy Tatum|dato=11.08.2020|forlag=Physics LibreTexts|sitat=}}</ref> mellom de to trådene.
* R : Motstanden blir oppgitt i Ω/km dobbeltlinje.