Redigerer IRA (avsnitt)

===Fra 1969===

:''Hovedartikler: [[Den offisielle IRA]] og [[Den provisoriske IRA]]''

I [[1969]] hadde situasjonen tilspisset seg kraftig, og det var jevnlig opptøyer. Den britiske hæren måtte til slutt settes inn for å skille partene fra hverandre. I begynnelsen var det en periode som gjerne kalles «hvetebrødsdagene» av republikanere. Katolikkene var svært fornøyd med at hæren kom, fordi de gjenopprettet balansen i et samfunn hvor politiet hadde tatt side for den ene part i konflikten. IRA, derimot, var ikke spesielt populære. De hadde tradisjonelt vært regnet som republikanernes beskyttere, men i 1969 var de ikke en faktor å regne med. IRA hadde blitt overtatt av venstreradikale ledere som ønsket å invitere protestantene til en felles klassekamp, og innrettet seg ellers mot politisk arbeid, fremfor å føre en væpnet motstandskamp mot det britiske styret. I den forbindelse hadde IRA nærmest blitt avvæpnet. Under IRAs nye ledelse hadde medlemsmassen krympet betydelig. Da lojalister gjennomførte angrep for å fordrive den katolske befolkningen fra deler av Belfast, satte ikke IRA seg til motverge. Det var derfor at man i tiden som fulgte kunne lese graffiti som «IRA = I Ran Away» («IRA = Jeg stakk av»). 

Hendelsen ble et veiskille i IRAs historie. Det forekom nå en splittelse. Den provisoriske irske armé (Provisisonal Irish Republican Army, PIRA), ble opprettet, og tok den rolle det gamle IRA hadde hatt før andre verdenskrig. De ble heretter betraktet som det «offisielle» IRA, eller OIRA. PIRA ble republikanernes beskyttere, blant annet ved å opprette såkalte «no-go areas», der politiet og den britiske hæren ikke fikk komme inn. Den mest kjente av disse var i [[Bogside]] i [[Londonderry|Derry]], der en vegg med graffitien «You are now entering Free Derry» («Du går nå inn i det frie Derry») ble et symbol på motstandskampen.