Redigerer IPCCs fjerde hovedrapport (avsnitt)

== Hovedtrekk fra arbeidsgruppe I ==

Rapporten fra WGI ble fremlagt i mars 2007 (og oppdatert i september), etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i februar. I arbeidet deltok 620 forskere fra 40 land som forfattere (''authors'') eller granskere (''reviewers''). Lederne for arbeidsgruppa var [[Susan Solomon]] og [[Dahe Qin]], mens [[Martin Manning]] ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Blant hovedforfatterne var forskerne [[Cecilie Mauritzen]], [[Terje Berntsen]], [[Gunnar Myhre]], [[Eystein Jansen]] og [[Christoph Heinze]] tilknyttet norske institusjoner.

=== Observerte endringer i atmosfæren ===

Rapporten fastslår at det er observert en markert økning i [[atmosfære]]ns innhold av [[drivhusgass]]ene [[karbondioksid]], [[metan]] og [[nitrogenoksid]]er på grunn av menneskelig aktivitet i perioden etter 1750 (dvs. i industriell tid). 

Mengden CO<sub>2</sub> var i 2005 379 [[Parts per million|ppm]] (parts per million), mens det naturlige nivåvariasjonen de siste 650&nbsp;000 år har vært fra 180 til 300 ppm. Metan-mengden var 1774 [[ppb]] (parts per billion; på norsk per milliard) mot en naturlig variasjon på mellom 320 og 790 ppb. Økningen i CO<sub>2</sub> skyldes primært økt bruk av [[fossilt brensel]], men også endringer i bruken av jordas arealer. Økningen i metan skyldes svært sannsynlig landbruksaktiviteter og bruk av fossilt brensel, uten at det kan fastslås hvor mye hver av de to faktorene bidrar med.

Økningen i NOx var 319 ppb i 2005 mot rundt 270 ppb i før-industriell tid. Mer enn en tredel av økningen skyldes menneskelige aktiviteter, i hovedsak landbruk.

=== Global oppvarming ===

Rapporten oppsummerer at globalt sett forekommer varme dager og netter og hetebølger oftere enn før, mens kalde dager og netter og kuldeperioder forekommer sjeldnere. På en liste over de varmeste årene i perioden med instrumentelle [[temperatur (meteorologi)|temperatur]]målinger (dvs. fra ca. 1850) er elleve av de tolv siste årene (1995–2006) blant de tolv varmeste.<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22.]]</ref> 

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre årene.<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 22.]]</ref> Tilsvarende tall ved forrige klimarapport (TAR) var 0,6 grader. [[Varmeøy]]effekten (dvs. det forhold at verden er blitt mer urbanisert og at en stadig større andel av temperaturmålingene skjer i eller ved bystrøk som på grunn av industri, tettbebyggelse, trafikk, asfaltering osv. gjerne er varmere enn landsbygdområder) er vurdert. Ifølge rapporten er effekten på snittemperaturen neglisjerbar på kontinentalt og [[hemisfære|hemisfærisk]] nivå.<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 23&ndash;24.]]</ref>

Temperaturen i [[Arktis]] har økt med en hastighet som er opp mot det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Snittemperaturen på den nordlige halvkule i andre halvdel av det 20. århundret var sannsynligvis den høyeste for noen femtiårsperiode de siste 1300 år (rundt starten på den lille istiden). Det er svært sannsynlig at det var den varmeste femtiårsperioden de siste 500 år.<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 52.]]</ref>

Det regnes som sannsynlig at drivhusgassene ville ført til ytterligere oppvarming, hadde det ikke vært for at [[vulkan]]utbrudd og menneskeskapte [[aerosol]]utslipp har hatt en avkjølende effekt ([[global dimming]]).<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 58.]]</ref>
 
Det er observert en oppvarming av verdenshavene helt ned til 3000 meter.<ref>[[#refIPCC2007AGI|Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 41.]]</ref>

=== Nedbør, is og havnivå ===

Det er observert en økning i ekstrem [[nedbør]] i begge retninger, både flere tilfeller av [[tørke]] og av kraftig regnvær. 

Områdene med [[permafrost]] minker. Det samme gjør [[isbre]]er på land og snødekke generelt. Dette gjelder begge halvkuler. [[Sjøis]]en i [[Sørishavet]] viser ingen klar trend, noe som samsvarer med at området ikke ser ut til å være utsatt for oppvarming i særlig grad.

Det er svært sannsynlig at reduksjonen i land-is på [[Grønland]] og i [[Antarktis]] har bidratt til økt havnivå i perioden 1993–2003. I denne perioden økte havnivået i gjennomsnitt med 3,1 mm per år (og i perioden 1961–2003 med i snitt 1,8 mm per år), men det er ikke klart om dette er en langtidstrend eller en del av en naturlig svingning. Havnivået er også påvirket av oppvarmingen av havet, ettersom denne får vannet til å utvide seg.

=== Vind ===

Det er ikke observert noen klar økning i antallet [[tropisk syklon|tropiske sykloner]]. Det er imidlertid observert en økning i intensiteten av syklonene i nord-[[Atlanterhavet]] siden 1970-tallet. Økningen sammenfaller med den økte temperaturen ved havoverflaten, men er kraftigere enn det [[klimamodell]]ene skulle tilsi. Det er også notert økende intensitet i andre områder, men datagrunnlaget er her for dårlig til å kunne trekke konklusjoner.

Arbeidsgruppa mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at økningen i syklonintensiteten delvis skyldes menneskeskapte pådriv, og at det er sannsynlig (mer enn 66 prosent sikkerhet) at intensiteten vil øke ytterligere i det 21. århundret.

=== Beregning av oppvarmingsfaktorer ===

[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|thumb|Klimapanelets beregning av endringer i strålingspådrivet fra 1750 til 2005]]I rapporten gjøres det forsøk på å kvantifisere oppvarmings- og nedkjølingseffekten ulike faktorer har på det globale klimaet. Dette skjer ved å beregne [[strålingspådriv]]et, dvs. endringen i netto [[irradians]] ved [[tropopausen]], altså differansen mellom inngående [[solstråling]] og utgående [[infrarød stråling|varmestråling]] fra jorda inkludert dens atmosfære. Måleenheten er ''Watt per kvadratmeter'' (W/m²). 

Strålingspådrivet er beregnet for en rekke faktorer, og totalt gir det som regnes som menneskelig aktivitet, en økning på ca. 1,6 W/m² fra starten av den industrielle tidsalder (1750). Da er det også tatt i betraktning at en del aktiviteter fører til negativt strålingspådriv (global avkjøling). Til sammenlikning bidrar økt solaktivitet i denne perioden til et pådriv på ca. 0,12 W/m².

Rapporten slår fast at det er svært sannsynlig at det totale strålingspådrivet fra CO<sub>2</sub>, metan og NOx øker raskere nå i den industrielle tidsalder enn i noen annen periode de siste 10&nbsp;000 årene.

=== Fremtidsscenarier for temperatur og havnivå ===

Arbeidsgruppe I har foretatt omfattende beregninger av mulige klimaendringer i det 21. århundret. Disse er basert på de såkalte SRES-scenariene<ref>SRES står for Special Report on Emissions Scenarios.</ref>, som ble utarbeidet til den tredje klimarapporten i 2001. I disse scenariene varierer blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst, bruken av fossilt brensel og økologisk tankegang. Det er utviklet 40 slike scenarier, men i WGI-rapporten er disse slått sammen til seks grupper (eller familier), der medlemmene har en del fellestrekk.

Scenario B1, som regnes som det mest positive (optimistiske), beregner en global temperaturøkning i dette århundret på 1,8 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 1,1 til 2,9 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 18 til 38 cm.

Scenario A1F1, som regnes som det mest negative (pessimistiske), beregner en global temperaturøkning på 4,0 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 2,4 til 6,4 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 26 til 59 cm. 

Havnivåberegningene tar ikke høyde for eventuell smelting av landis, ettersom arbeidsgruppen ikke mener det finnes god nok dekning for dette.

Uansett secenario viser beregningene at temperaturen vil øke med ca. 0,2 °C per tiår de kommende tjue år, og at det ville være en økning (på ca. 0,1 °C) også om en lyktes i å stabilisere drivhusgass- og aerosolkonsentrasjonen på 2000-nivå. Dette er beregninger som styrkes av samsvaret mellom tidligere fremskrivinger og faktiske målinger.

Beregningene tilsier at det er svært sannsynlig at det vil bli økt forekomst av hetebølger og tilfeller av kraftig regn<ref>[http://www.ipcc-wg1.unibe.ch/publications/wg1-ar4/wg1-ar4.html Arbeidsgruppe 4s hovedrapport] {{Wayback|url=http://www.ipcc-wg1.unibe.ch/publications/wg1-ar4/wg1-ar4.html |date=20110707005551 }}, kapittel 10, side 750.</ref>, og at det er sannsynlig med en økning i områder som rammes av tørke og i intensiteten på de tropiske syklonene (totalantallet sykloner ventes imidlertid å avta).<ref>Norsk oversettelse av «Teknisk sammendrag», side 79.</ref> Projeksjonene viser også redusert sjøis både i [[Arktis]] og [[Antarktis]].