Redigerer Hydrostatikk (avsnitt)

==Oppdrift==
På et legeme som er senket ned i en væske vil det virke en [[oppdrift]]skraft som er like stor som vekten av væsken legemet har presset bort. Dette kommer av det hydrostatiske trykket i væsken. 

For et [[skip]] vil for eksempel vekten til skipet være balansert av oppdriftskraften fra vannet skipet har presset bort, slik at skipet kan flyte. Dersom man lesser mer last på skipet, vil skipet bli tyngre og sette seg lavere i vannet, og dermed presse bort mer vann. Skipet vil da ha en større oppdriftskraft som virker på seg for å balansere den økte vekten. 

Prinsippet om oppdrift ble oppdaget av [[Arkimedes]].

===Stabilitet===

Et flytende legeme er stabilt hvis det går tilbake igjen til en likevektsposisjon etter at det er flyttet litt bort fra denne posisjonen. For eksempel vil et flytende legeme vanligvis ha vertikal stabilitet, slik at om legemet blir presset litt ned vil dette føre til økt oppdriftskraft, og om man da slutter å presse legemet nedover, så vil den økte oppdriftskraften bringe legemet tilbake til likevektsposisjonen. 

Rotasjonsstabilitet er viktig for flytende fartøy. Om man får en vinkelforskyving, kan fartøyet enten gå tilbake til den opprinnelige retningen (stabil), eller flytte seg videre bort fra utgangspunktet (ustabil), eller bli værende der det er (nøytral). Rotasjonsstabilitet er avhengig av den relative retningen kreftene som virker på legemet har. Den oppoverrettede oppdriftskraften på et legeme virker gjennom [[Metasenterhøyde|senteret av oppdriften]], som er massesenteret til væsken legemet har presset bort. Vektkraften på legemet virker gjennom [[tyngdepunkt]]et. Et legeme er stabilt hvis vinkelforskyvingen flytter retningen til kreftene slik at de gir et «[[moment|oppretningsmoment]]».

Se også artikkelen av [[flytestabilitet]].