Redigerer Hydrologi (avsnitt)

===Vannbalanse===
Et typisk arbeidsfelt i hydrologien er å kvantifisere hvor store mengder vann som transporteres, for eksempe over et landområde. Vannbalanseligningen for et landområde uttrykkes på sitt aller enkleste slik:

:<math>\ P=E+Q</math>

Der: 
*P er nedbøren (i alle former) på overflaten.
*E er summen av alle former for fordampning fra jordens overlate, inkludert vannflater.
*Q er avløp fra jordoverflaten, både i elver og ned i grunnen.

Imidlertid vil denne sammenhengen gjelde over svært lang tid, og betraktes et kortere tidsavsnitt må også lagring av vann inkluderes. Ligningen over må da ha med et ledd for endring av nedbørfeltets vannmagasin:

:<math> P=E+Q+\Delta M </math>

Der: 
*<math>\Delta M</math> er endring av volum for alle vannmagasiner (innsjøer, snø, bre etc.).


En fullstendig vannbalanseligning for norske forhold blir som dette:<ref name="VR">Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>
:<math> P_r+P_s=E_s+E_f+Q_o+Q_g+\Delta M_i +\Delta M_s +\Delta M_m +\Delta M_g </math>

Der:
:*P<sub>r</sub> er nedbør som regn.
:*P<sub>s</sub> er snø.
:*E<sub>e</sub> er evapotransmisjon.
:*E<sub>f</sub> er fordamping.
:*Q<sub>o</sub> avreninng i form av overflatevann.
:*Q<sub>g</sub> er avreninng i form av grunnvann.
:*<math>\Delta M_i</math> er endring i magasin av snø og is.
:*<math>\Delta M_s</math> er endring i magasin av innsjøer.
:*<math>\Delta M_m</math> er endring i magasin av markvann.
:*<math>\Delta M_g</math> er endring i magasin av grunnvann.

I hydrologien er en interessert i å få kvantifisert alle disse ledene, eller indirekte ved at en bestemmer av noen av leddene, slik at andre kan utledes. Ofte vil magasinleddene være de vanskeligste å bestemme, og for å kunne anslå dette brukes ofte en måleperiode kalt et hydrologisk år. Det hydrologiske året har sint begynnelse og slutt når alle vannmagasineringer er på sitt laveste. I Norge er derfor det hydrologiske nyttåret satt til 1. september. Da regner en at mark- og grunnvannet er på sitt laveste etter vekstsesongens slutt, dessuten er som regel ikke snøen kommet enda. I andre land er det vanlig at denne datoen er 1. oktober. 

Om målingene gjøres over en veldig lang periode som 30 år, vil alle magasinendringer fra år til år bli ubetydelige.<ref name=VR/> Dermed kan den første ligningen for vannbalanse brukes. Dette kalles for standard normalperiode, og den som gjelder for databehandling i dag er perioden 1961 – 1990. Neste standard normalperiode er 1991 – 2020. 

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Norges vannbalanse for normalperioden 1931 - 1960<ref name=VR/>
! Landsdel !! Totalt areal [km<sup>2</sup>] !! P - precipitation [mm] !! E - evaporasjon [mm] !! Q - avløp [mm]
|-
| Østlandet || 90 600 || 865 || 255 || 610 
|-
| Sør- og Vestlandet || 63 400 || 2170 || 285 || 1885
|-
| Møre - Trøndelag || 57 900 || 1590 || 270 || 1320
|-
| Nordland || 40 600 || 2035 || 200 || 1833
|-
| Troms og Finnmark || 71 500 || 950 || 150 || 800
|-
! Hele landet !! 324 000 !! 1415 !! 235 !! 1180
|}

I et land som Norge der elektrisk kraftproduksjon skjer ved [[vannkraft]] er det av stor betydning å kunne anslå hva som er normal nedbør og avløp, da dette vil være det samme som normal energiproduksjon. Normalperioden har lenge vært basert på tall fra 1931-1990, imidlertid har [[klimaendringer]] ført til stadig større nedbør og påfølgende energiproduksjon. Som et eksempel var energiproduksjonen i 2000 på 143 TWh, mens det mot normalen skulle vært 113,4 TWh.<ref name=VR/> På grunn av denne økningen ble det i 2001 besluttet å bruke 1970-1999 som ny normalperiode.<ref name=VR/> Dermed er normal kraftproduksjon i Norge 118 TWh.