Redigerer Hubert Walter (avsnitt)

== Justiciar ==
Etter at Rikard ble løslatt tilbrakte han liten tid i England, men konsentrerte seg om krigen med kong [[Filip II August av Frankrike]] som hadde begynt med den franske kongens forsøk på å overta Rikards besittelser på kontinentet. Walter ble i England og skaffet penger for kongens krigføring, og lede administreringen av kongedømmet. Den pågående krigføringen tvang Walter til å finne nye måter å skaffe penger. Historikeren [[Doris Mary Stenton|Doris Stenton]] har skrevet at de finansielle nedtegnelsene («Pipe Rolls»/«Rørrullene») i løpet av Walters tid som justiciar «gir inntrykket av et land som ble beskattet til yttergrensene».<ref name=QYoung49>Sitert i Young: ''Hubert Walter'', s. 49</ref> Walter var også ansvarlig i å velge kongelige dommere, og mange av hans valg var knyttet til eller hadde tidligere arbeidet sammen med erkebiskopen i den kongelige administrasjonen.<ref name=Young51>Young: ''Hubert Walter'', p. 51</ref> På grunn av Rikards fravær var Walter i stand til å utøve mer autoritet som justiciar enn noen av hans forgjengere. Alt hva Walter trengte å gjøre for å holde Rikards økonomiske behov dekket. Kombinert med Walters posisjon som erkebiskop satt Walter med større makt i England enn noen annen siden dagene til [[Lanfranc]].<ref name=West79>West: ''Justiciarship in England'', ss. 79–80</ref>

En av Walters første handlinger som justiciar var i februar 1194 da han overså en føydal dom over [[Johan av England]]. Etter at Rikard var satt fri hadde Johan hatt til hensikt å starte et opprør og hadde forberedt sine festninger på forsvar. Hans brev som ga ordre om forberedelsene ble snappet opp og Johan ble fratatt sine besittelser .<ref name=Powell101>Powell: ''The House of Lords in the Middle Ages'', ss. 101&ndash;102</ref> Da Johan ikke viste noen tegn på underkastelse innkalte Walter et eklektisk møte i [[Westminster]] for å bannlyse Johan om han ikke underkastet seg.<ref name=Jones5>Jones: ''King John and Magna Carta'', ss. 5-6</ref> Da kongens halvbror fortsatt nektet ble han følgelig lyst i [[interdikt]]. For å beseire opprøret måtte Walter selv ta ledelsen av beleiringen av festningen [[Marlborough Castle]].<ref name=Jones62>Jones: ''King John and Magna Carta'', s. 62</ref> Han ansatte sin bror Theobald til å lede en tilsvarende hærtokt i [[Lancaster, Lancashire|Lancaster]], og belønnet ham med posisjonen som [[sheriff]] av Lancaster.<ref name=Joliffe>Joliffe: ''Angevin Kingship'', s. 66</ref> Sluttligen gjorde Johan fred med Rikard, og han fikk igjen fornyet sin gunst, skjønt han fikk ikke tilbake sine besittelser før på slutten av [[1195]].<ref name=Turner38>Turner: ''King John'', ss. 38&ndash;39</ref>

Walters fremste administrative grep var hans instruksjoner til de omreisende dommerne i 1194 og 1198, hans forordninger av 1195, et forsøk på å bedre rettsvesenet i kongedømmet, og hans plan av 1198 for en bedømmelse av landskatt. I 1194 ble domstolene beordret til å sikre valget av fire kronbetjenter ved hvert lokalrett. Kronbetjentene skulle registrere kongelige rettssaker som tidligere hadde vært sheriffens ansvarsområde. Juryene ble valgt av en komite av fire riddere som også ble valgt av lokalretten.<ref name=Powell102>Powell: ''The House of Lords in the Middle Ages'', ss. 102&ndash;105</ref> Denne introduksjonen av kronbetjenter og konstabler førte sluttligen til en endring i sheriffens rolle, og minsket deres viktighet i den kongelige administrasjonen.<ref name=Carpenter4>Carpenter: «Decline of the Curial Sheriff», i ''English Historical Review'', s. 4</ref> Selv om Walter sannsynligvis ikke deltok i beslutningen i å opprette en egen finansminister for innsamlingen av Rikards løsepenger utpekte Walter 2 «escheatorere» (se ''[[Hjemfall]]''), eller voktere av de riktige beløp<ref name=Wordbook84>Cosman: ''Medieval Wordbook'', s. 84</ref>: [[Hugh Bardulf]] i nordlige England, og [[William av Sainte-Mère-Eglise]] i sørlige England.<ref name=West80>West: ''Justiciarship in England'', ss. 80-81</ref> Det var uansett i løpet av hans tid som justiciar at den juridiske rollen til «exchequer» (skattkammeret) ble utskilt fra de rent finansielle aspektene.<ref name=Kemp560>Kemp: «Exchequer and Bench», i ''English Historical Review'', s. 560</ref>

Han arbeidet også for å innføre en orden i pengelåningen av [[Jøder|jødiske]] pengeutlånere, og organiserte et system hvor de kongelige embetsmenn arbeidet for å motarbeide svindel fra begge sider i denne forretningen. Walter var også sannsynligvis den som innførte systemet med å beholde en arkivert kopi av alle charter, brev, patentbrev og bøter eller nedtegnelser av alle inngåtte avtaler som ble gjort ved de kongelige hoff, rettssaler og i kanselliet.<ref name=Bartlett200>Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', s. 200</ref><ref name=Chrimes75>Chrimes: ''An Introduction to the Administrative History of Mediaeval England'', ss. 75–76</ref> Den aller første skriftlige avtalen er påtegnet utsagnet «Dette er den første håndskrift som ble gjort i kongens hoff i form av tre håndskrifter, i henhold til ordre av hans nåde av Canterbury og andre av kongens baroner, sluttligen ved dette kan en nedtegnelse bli gjort som blir sendt til kassereren for å bli plassert i skattkammeret».<ref name=QClanchy68>Clanchy: ''From Memory to Written Record'', s. 68</ref>

I 1195 utsendte Walter en forordning hvor fire riddere ble utpekt i hvert hundre for å fungere som voktere av freden, en forløper til kontoret med fredsdommer. Hans bruk av riddere, som opptrer for første gang i det politiske liv, er det første tegn på framveksten av en samfunnsklasse som enten som medlemmer av parlamentet eller lovgivningen, ble senere støttespillere for den engelske regjeringen. I 1198 krevde Walter en [[carucage]], eller plogskatt, på fem shillinger for hvert plogland under kultivering. Imidlertid på grunn av de vanskeligheter som kom fra denne bedømmingen av skatten fikk justiciaren til å beordre dem om bli gjort av en edsvoren jury i hvert hundre. Det er sannsynlig at jurymedlemmene ble valgt.<ref name=Powell102/>

I utenlandske saker forhandlet Walter med [[Skottland]] i 1195 og med Wales i 1197. Forhandlingene med Skottland var over skottenes krav på [[Northumbria]] eller nordlige England som helhet. Forhandlingene brøt sammen, men forholdene mellom de to nasjonene forble gode i løpet av resten av Rikards regime.<ref name=RichardI279>Gillingham: ''Richard I'', s. 279</ref> Samtalene med [[Wales]] begynte etter at de engelske herrene [[Roger Mortimer av Wigmore|Roger Mortimer]] og [[William de Braose, 7. baron Abergavenny|William de Briouze]] ekspanderte inn walisisk områder i 1195, noe som førte til bekymringer at den walisiske kongen [[Rhys ap Gruffydd]] kunne angripe over grensen. I 1196 slo Walter ned et folkelig opprør i London ledet av [[William Fitz Osbern (1196)|William Fitz Osbern]].<ref name=Bartlett345>Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', s. 345</ref> Fitz Osbern var en folketaler som utnyttet misnøyen til fattige i London mot de høye skattene. Hans talegaver førte til opptøyer i London, og han ble grepet og hengt på ordre av Walter.<ref name=Young127>Young: ''Hubert Walter'', ss. 127-128</ref>