Redigerer Horst Herrmann (avsnitt)

===Karriere===
I årene 1970-1981 ledet han undervisningen i katolsk kirkerett ved [[Universitetet i Münster]] som full professor. 

I 1975 ble han av Münsters biskop [[Heinrich Tenhumberg]] fratatt sin kirklige læretillatelse på grunn av et memorandum vedrørende forholdet mellom stat og kirke, skjønt problemene hadde bygd seg opp forut for dette, ved hans fremstilling og kritikk av kirkens ekteskapsteologi, læreembede og skriftemålslære. Det var det første slike tilfelle i [[Forbundsrepublikken Tyskland]]. En rekke intellektuelle som [[Heinrich Böll]], [[Günter Wallraff]] og [[Martin Walser]] tilkjennegav offentlig solidaritet med Herrmann.<ref>{{Internetquelle |autor=Michael Schmidt-Salomon |url=http://www.horstherrmann.com/maechler.htm |titel=„Lieber einen Knick in der Biographie als im Rückgrat…“: Laudatio auf Horst Herrmann anlässlich der Verleihung des Robert-Mächler-Preises 2005 |werk=horstherrmann.com |archiv-url=https://web.archive.org/web/20080226083526/http://www.horstherrmann.com/maechler.htm |archiv-datum=2008-02-26 |abruf=2022-01-05 }} {{Wayback|url=http://www.horstherrmann.com/maechler.htm |date=20080226083526 }} {{Kilde www |url=http://www.horstherrmann.com/maechler.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-09-15 |arkiv-dato=2008-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080226083526/http://www.horstherrmann.com/maechler.htm |url-status=yes }}</ref>

På grunn av tilbaketrekningen av kirkelig læreoppdrag kunne hqan ikke lenger utdanne katolske teologer, men han var fortsatt professor ved fakultetet.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.spiegel.de/politik/rom-kann-aufatmen-a-0a837324-0002-0001-0000-000039868618 |titel=Rom kann aufatmen |werk=Der Spiegel |hrsg=41/1979 |datum=1979-10-07 |abruf=2022-01-05}}</ref> Biskop Tenhumberg forsøkte å få ham ut av fakyultetet, og fremholdt overfor [[Johannes Rau]], som var vitenskapsminister i [[Nordrhein-Westfalen]], at Herrmanns lærestol krevde at den ble innehatt av noen med kirkelig læreoppdrag. Biskopen støttet seg artikkel 12 av [[Preussenkonkordatet]] av 1929, men det ble bestridt at denne bestemmelsen kunne tolkes slik. Senere fikk det preussiske konkordat en tilføyelse som klargjorde at professorer som underviste ikatolsk kakultet kunne fjernes dersom kirken fant at de avvek fra katolsk lære. Herrmnn betegnet denne forandringen som «Lex Herrmann».<ref>{{Internetquelle |autor=[[Carsten Frerk]] |url=https://hpd.de/node/5190 |titel=Horst Herrmann: Mein wichtigstes Buch |werk=Humanistischer Pressedienst |datum=2008-08-06 |kommentar=Interview |abruf=2022-01-05}}</ref>

Han var fra 1977 medlem av den tyske PEN-klubben.

Fra 1981 var han professor i fakultetet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Münster. Han innehadde der lærestol for [[sosiologi]]. Han utviklet en retning som han kalte ''paternologi'', en vitenskap som studerer patriarkatet og farskap fra en kvinnes og et barns synspunkt. Andre fagbetegnelser han skapte var ''infantilisme'', ''synontologi'' og ''trochologi''. 

Også i 1981 trådte Herrmann ut av kirken. Han understreket at hans opprinnelige overbevisning ''«om at ingenting kunne forbedre mennesker som kirken»'' var blitt alvorlig gjort til skamme. Gjennom årene hadde han innsett ''«at ingenting er så uegnet til forbedring av menneskeheten som kirken»''.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.spiegel.de/politik/die-kirche-ist-uns-voellig-wurscht-a-b0e6dab6-0002-0001-0000-000014335126 |titel=„Die Kirche ist uns völlig wurscht“: Spiegel-Interview mit dem Kirchenrechtler Horst Herrmann |werk=Der Spiegel |hrsg=41/1981 |datum=1981-10-05 |abruf=2022-01-05}}</ref>

Likeså samme år giftet han seg med den en 24 år gammel pedagogikk- og romanistikkstudent.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.spiegel.de/politik/horst-herrmann-a-3942f666-0002-0001-0000-000014335139 |titel=Horst Herrmann |werk=Der Spiegel |hrsg=41/1981 |datum=1981-10-05 |abruf=2022-01-05}}</ref> Dette bruddet mot den prestelige [[sølibat]]s forpliktelse førte etter den da gjeldende kirkelov (CIC17, can. 2388 § 1) til automatisks [[ekskommunikasjon]].<ref>Wilhelm Rees: ''§&nbsp;107. Die einzelnen Straftaten.'' I: [[Joseph Listl]], [[Heribert Schmitz (Theologe, 1929)|Heribert Schmitz]] (utg.): ''Handbuch des katholischen Kirchenrechts.'' 2., grundlegend neubearbeitete Auflage. Pustet, Regensburg 1999, s.&nbsp;1138–1149, her: s.&nbsp;1147.</ref>

I en rekke publikasjoner om kirkelige og politiske spørsmål vakte han brede diskusjoner på det offentlige forum. Han er forfatter av 22 bøker og 150 artikler oversatt til mange språk om religion, i tillegg til å kritisere «patriarkatet».