Redigerer Holocaust i Latvia (avsnitt)

===Liepāja===
[[Fil:Warning to Jews of Libau 01.jpg|miniatyr|Advarsel til jødene i Liepāja om at de ikke fikk forlate boligen. Dette var en forberedelse til massakren.]]

I [[Liepāja]] (tysk: ''Libau'') var det 6&nbsp;520 jøder før den tyske invasjonen (før dette hadde vel 200 blitt deportert til Russland og 250 hadde flyktet), byen hadde da en samlet befolkning på {{formatnum:48484}}. Fra juli til desember 1941 ble 5470 myrdet. Det var noen spredte drap de første dagene av okkupasjonen. Det første massedrapet ble utført av Einsatzkommando 1a under ledelse av SS-mannen Reichert 4. juli da 50 jøder ble drept i Rainisparken.<ref name="Anders" /> 

I juli var det en drapstopp 22–25. juli da [[Arājskommando]] kom fra Riga for å drepe jøder på oppdrag fra Dr. Hans Kawelmacher som var kommandant ved marinebasen i byen. Kawelmacher mente det var behov for å «passivisere» Liepāja og telegraferte 27. juli til marinekommandoen i Kiel at jødeproblemet i byen stort sett var løst ved at 1&nbsp;100 menn var henrettet. Mennene i Liepāja ble drept i løpet av sommeren og høsten 1941 uten hensyn til arbeidsevne eller kvalifikasjoner.<ref name="Anders" />

I løpet av 14-17. desember ble 2749 kvinner og barn massakrert. Ordre til massakren i desember ble gitt av lokal SS- og politileder Dr. Fritz Dietrich. Carl-Emil Strott ledet henrettelsene og brukte pisk til å drive ofrene til massegraven. Ofrene ble skutt i grupper på rundt 10 på kanten av en flere meter dyp og åtte meter bred grøft i sanddynene og en mann hadde ansvar for å skyfle likene som ikke falt i grøften av seg selv. Spedbarn måtte holdes over skulderhøyde slik at skytterne brukte en kule på barnet og en på moren. Det var trolig Strott eller andre tyske offiserer som fotograferte.<ref name="Anders" /><ref name="Anders, E. 2010">Anders, E. (2010). ''Amidst Latvians During the Holocaust.'' Lulu. com.</ref>

Innen januar 1942 var nesten 90 % av Liepājas jøder drept, og overlevende eldre, kvinner og barn ble i oktober 1943 drept på stedet eller sendt til gasskammeret i [[Auschwitz]]. Da den røde hær nærmet seg Riga i 1944 befant de siste 400 fra Liepāja seg i Kaiserweld konsentrasjonsleir og ble da evakuert til [[Stutthof]] med båt. Omkring halvparten overlevde Stutthof. De de kom tilbake til Riga fra Stutthof fikk de en kjølig mottakelse av de sovjetiske makthaverne som beskyldte dem for å ha arbeidet for fienden - flere ble deportert til [[Gulag]]. Forskerne Anders og Dubrovskis lykkes med å sammenstille arkivmateriale å navngi de fleste ofrene i Liepāja, noe som har vært vanskelig for holocaust i resten av Øst-Europa fordi arkivmaterialet har forsvunnet. Dødstallene er godt kjent fra 20. september da politisjef Dietrich noterte drapene i dagboken sin. Drapene i de 12 foregående ukene ble rekonstruert blant ved Grauel-rettssaken i Hannover fra 1968.<ref name="Anders" />

Masseskytinger av jøder i [[Liepāja]]-distriktet var offentlig kjent. Massakrene førte til at distriktskommissær Walter Alnor klaget til Latvias generalkommissær Drechelser og videre til [[Hinrich Lohse]]. Etter dette forbød Lohse flere skytinger noe som førte til at RSHA i oktober 1941 sendte en klage på Lohse til [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (departementet for de okkuperte områdene i øst). Lohse svarte at han stanset de «ville henrettelsene» fordi det ble gjennomført på en uakseptabel måte og at han hadde fått tilsvarende klager fra Vilnius og Kaunas. Lohse ba derfor 15. november om klargjøring av hvorvidt alle jøder i «Ostland» skulle likvideres. Lohse skrev at det naturligvis hastet med rensing av Ostland, men at fremgangsmåten måtte avveies mot behovene i krigsinnsatsen. [[Alfred Rosenberg]] svarte at Lohse burde ha fått klarhet i håndtering av jødespørsmålet ved muntlige drøftinger og at man skulle se bort fra økonomiske hensyn.<ref>Angrick & Klein (2009) s. 270</ref><ref name="Mazower" />