Redigerer Hoatzin (fugl) (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Cigana (Opisthocomus hoazin).jpg|thumb|left|Hoatzinen har korte, brede vinger og kan fly, men den gjør normalt kun korte flyvninger]]
[[Fil:Hoatzins.jpg|miniatyr|venstre|Hoatziner lever i kolonier og tilbringer mye av tiden sittende stille i greinverket, mens den fordøyer maten]]
=== Beskrivelse ===
Hoatzinen kan minne om [[fasaner]] og blir cirka {{nowrap|62–70 cm}} og veier typisk {{nowrap|695–900 g}}.<ref name="Billerman (2020)"/> Den kan minne om en hønsefugl. [[Fjærdrakt]]en gir fuglen et rufsete og spjåket uttrykk, noe som er opphavet til betegnelsen ''sigøynerhøne''. Oversiden er mørk brun med hvite fjærbremmer og et hvitt tverrbånd ytterst på den ganske lange avrunda [[stjert]]en. <ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> [[Hode]]t er svært lite og hønseaktig og særpreges av en rufsete fjærprydkam som består av lange {{nowrap|(4–8 cm)}}, gulbrune [[fjær]] som blir mørke mot tuppene og kan reises opp. Rundt de rødbrun øynene er det et stort, lyseblått, nakent hudfelt. [[Nebb]]et er kort, dypt, kraftig og ganske smalt, og det minner om nebbet hos noen hønsefugler. Brystet er gulhvitt, undersiden rødlig brun. Vingene er korte, brede og godt avrundet. [[Håndsvingfjær]]a, undervingene og undersiden av stjerten er rødbrun. De undre ekstremitetene er relativt korte, mørke og kraftige. Føttene er [[Tå#Anisodactyly|anisodactyle]] (tre tær peker framover og to bakover) og tærne middels lange og utrustet med ganske lange, krumme klør.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Hunnen ligner hannen, men fjærpryden på hodet hevdes å være noe kortere.<ref name="Thomas&al2016"/>

Ungene er [[dun]]kledde like fra klekkingen og brunaktige i fargen, og de undre [[ekstremitet]]ene er svært kraftige fra fødselen av. Et særtrekk er at de har to funksjonelle [[klo|klør]] ([[vingespore]]r) på henholdsvis tommel og pekefinger. Disse sporene gjør ungene istand til å klatre rundt i greinverket. Klørne forsvinner når de blir eldre. Ungfuglene ligner de voksne.<ref name="Thomas&al2016"/>

=== Utbredelse og habitat ===
Hoatzinene er først og fremst utbredt i de lavereliggende områdene i [[Amazonasbekkenet|Amazonas-]] og [[Orinocobekkenet]], øst for Andes.<ref name="Billerman (2020)"/> Dette inkluderer Colombia, [[Venezuela]] og det sørlige [[Guyanas]] og sørover til [[Ecuador]], [[Peru]], det nordre og sentrale [[Brasil]] og [[Bolivia]].<ref name="Thomas&al2016" />

Arten trives i regnskogbeltet og kan lokalt være ganske vanlig. Fuglene holder til oppe i trær og buskas som vokser tett langs elvebredder til sakteflytende elver og rundt innsjøer og annet stillestående vann, der de stort sett klatrer rundt i greinverket eller hopper fra grein til grein.<ref name="Thomas&al2016" /><ref name="Billerman (2020)"/>

=== Atferd ===
Hoatziner en [[trelevende]] [[standfugl]] som tilbringer det meste av livet blant greiner på trær og buskas, ved vann. Arten [[hekking|hekker]] i [[koloni]]er og fuglene klatrer rundt i greinverket på trærne og lever av å ete ulike [[blad]]er ([[folivor]]). 

==== Ernæringsatferd ====
[[Fil:On the Rio Tambopata…the Hoatzin, the world's weirdest bird (8445837318).jpg|miniatyr|Arten klatrer rundt i greinverket og beiter på [[blad]]er, [[skudd (botanikk)|skudd]] og [[knopp (botanikk)|knopper]]]]
For å kunne fordøye bladene har arten utviklet en ekstra stor [[Vom (anatomi)|vomlignende]] [[kro (anatomi)|kro]], som har et [[fermentering]]ssystem som ligner på det [[drøvtyggere]] har.<ref name="Wright, Northwood & Obispo (2009)"/> Fordi kroen tar stor plass er fuglene ganske tunge og flygemuskulaturen lite utviklet.<ref name="Godoy-Vitorino et al. (2008)"/> Derfor flyr de bare korte distanser. Fuglene svømmer heller ikke som voksne, og de er sjelden å finne på bakken. Arten foretrekker unge blader, skudd og knopper, som er mer vannrike og lettere lar seg fordøye enn eldre blader. Det er registrert at arten eter mer enn 50 sorter av planter, samt at dietten består av opp til 80 prosent blader.<ref name="Billerman (2020)"/> Det er dessuten kjent at arten eter noe [[egg]] etter akvatiske snegler (''[[Pomacea]]'').<ref name="Billerman (2020)"/>

Prosessen med å fordøye bladene tar tid, så disse merkelige fuglene tilbringer store deler av dagen nesten ubevegelig, mens de lener seg på grener og slipper ut en [[gjødsel]]lignende odør, noe som har gitt opphav til tilnavnet ''stinkfugl''. Noen av tarmbakteriene i kroen er de samme som finnes hos drøvtyggende [[pattedyr]], men en del av dem er også unike, kanskje fordi fugler har en høyere indre kroppstemperatur.<ref name="Godoy-Vitorino et al. (2008)"/><ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Den spesielle fordøyelsesprosessen er også årsaken til at disse fuglene av og til omtales som ''flyvende kuer''.<ref name="Billerman (2020)"/>

==== Hekkeatferd ====
Hekkesesongen er i [[regntid]]en ([[desember]]–[[juli]]). Parene er [[monogami|monogame]] og omgir seg ofte med hjelpere, typisk tre, av og til flere. Reiret bygges i tett vegetasjon og nesten alltid i greiner som henger ut over åpent vann, som regel {{nowrap|2,5–4 m}} over vannflaten. Begge kjønn og eventuelle hjelpere bidrar med byggingen. Hunnen legger {{nowrap|1-3 [[fugleegg|egg]]}} (typisk 2) i et stort kvistreir, og selve leggingen skjer med 1–2 dagers mellomrom.<ref name="Billerman (2020)"/> Reder med fire egg eller flere har som regel fått bidrag fra en annen hunn. Inkubasjonen kan begynne når det første egget er lagt eller først når alle er lagt.<ref name="Billerman (2020)"/> Selve inkubasjonen tar cirka {{nowrap|28–34 dager}}, men den varierer litt med utbredelsen.<ref name="Billerman (2020)"/> 

Klekkingen skjer asynkront, typisk med 1–2 dagers mellomrom (i store kull av og til med fire dager mellom). Både foreldrene og hjelperne bidrar med ruging og mating av avkommet etter klekking. Blir ungene forstyrret viser de en ganske uvanlig atferd; de hopper ned i vannet og dykker. Ungene er nemlig svømmedyktige fra de er 4–5 dager gamle, og de kan holde seg under vann ganske lenge. Under svømming/dykking bruker ungene alle fire lemmene synkront.<ref name="Billerman (2020)"/> Med de kraftige beina og klørne på vingene klatrer de også meget godt og har få problemer med å komme seg opp i reiret igjen når faren er over. Ungene er flygedyktige etter cirka 60 dager, men mates gjerne av foreldrene og dere hjelpere til de blir omkring 90 dager gamle. Avkommet regnes som kjønnsmodent da de er omkring 2–3 år gamle; hunnene gjerne ett år før hannene.<ref name="Thomas&al2016" />

==== Vokalisering ====
Hoatziner er svært støyende fugler med et bredt utvalg av lyder. De lager en karakteristisk, hvesende «hizz»-lyd, som kan høres på noe avstand, når de forsvarer avkommet. Kontaktkallene, som kan høres nesten konstant i koloniene, inkluderer et variert utvalg av «gruff»-grynt, høylytte «skvik» og «kvekk».<ref name="Thomas&al2016" />

=== Menneskelige relasjoner ===
Fuglenes illeluktende gjødsellignende odør har tradisjonelt ført til at de ikke har blitt jakt på av de innfødte, men i områder der andre folkegrupper har trengt seg inn, har de blitt jaktet. De er lite sky og lette å fange.<ref name="Thomas&al2016" /> Selv om arten ikke er truet er det beviser for at [[økoturisme]] i visse områder påvirker yngelpleien negativt gjennom stress. Undersøkelser har blant annet vist at unger i områder høy påvirkning av økoturisme har mindre kroppsmasse og er mer utsatt for predasjon. Hoatziner som hekker is disse områdene har også lavere reproduktiv suksess en fugler som hekker i områder som ikke er preget av økoturisme.<ref name="Karp & Root (2009)"/><ref name="Billerman (2020)"/>