Redigerer Herodot (avsnitt)

===Vurdering av hans verk===
Der er mange tilfeller hvor Herodot rapporterer flere av de viktigste beretningene om et emne eller en prosess, og så sier sin mening om hvilken han tror er mest sannsynlig, enten fordi han er usikker på sannheten i en hendelse, eller ikke er overbevist av foreliggende fakta. ''Historie'' ble ofte kritisert i antikken for metodefeil, unøyaktighet og til og med [[plagiat]]. [[Lukian av Samosata]] angrep Herodot som løgner i ''[[Sann historie|Verae historiae]]'' og gikk til og med så langt som å nekte ham plass blant de berømte på ''de velsignedes øy''. Herodots metoder har blitt sett på i et mer positivt lys av mange moderne historikere og filosofer, særlig de som lette etter et eksempel på et relativt objektivt, historisk forfatterskap. Men med tanke på sensitiviteten i emnet, selve grunnlaget i historiens disiplin, er ikke dette allment akseptert. Angrep har blitt utført av flere forskere i moderne tid, noen få hevder at Herodot overdriver sine reiser og fabrikkerte kildene. Fra Herodot stammer den utbredte misforståelsen at [[Egypt]]s [[pyramide]]r ble reist av [[slave]]r.<ref>Lehner, Mark (1997): ''The complete pyramids'' (s. 39), forlaget Thames and Hudson, London, ISBN 978-0-500-28547-3</ref>

Oppdagelser som ble gjort mot slutten av det 19. århundre har hjulpet til med å rehabilitere Herodots rykte en del. Arkeologiske studier av den nå undersjøiske antikke byen [[Heraklion]] ble grunnlagt under [[det nye rike i Egypt]].<ref>[http://www.touregypt.net/featurestories/heracleum.htm Heracleum: The Legendary Submerged City]</ref> På grunn av dette har respekten for hans nøyaktighet økt, i tillegg til kvaliteten og innholdet i hans observasjoner. Herodot er nå anerkjent som en pionér, ikke bare i historien, men i [[etnografi]] og [[antropologi]].