Redigerer Hermann Göring (avsnitt)

== Rettssak og død ==
På slutten av krigen, da [[Hitler]] hadde beordret Görings arrestasjon, overgav han seg til styrker fra den amerikanske hær. Göring og hans følge ble funnet i en trafikkork i [[Radstadt]] i Østerrike 8. mai 1945. Han hadde planer om å komme i kontakt med [[Eisenhower]] for å delta i forhandling om betingelsene for overgivelse. Han hadde uten resultat tatt kontakt med Dönitz for å be om å delta på tyske side sammen med [[Alfred Jodl]]. Göring ble flyttet til Zell am See, hovedkvarter 36. amerikanske infanteridivisjon, så til Kitzbühl og hvorfra han ble fløyet til Augsburg og internert som krigsfange.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göbbels, Himmler and Göring: The Unholy Trinity|etternavn=Sangster|fornavn=Andrew|utgiver=Cambridge Scholars Publisher|år=2019|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/Jewish-World/Jewish-News/AP-Interview-Pilot-recalls-Nazi-leaders-capture|tittel=AP Interview: Pilot recalls Nazi leader's capture|besøksdato=2020-03-12|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref> Etter arrestasjonen var han fortsatt opptatt av hvordan han skulle henvende seg til det tyske folk etter å ha oppnådd et tilfredsstillende resultat i forhandlinger med Eisenhower.<ref name="Fest" />
[[Fil:Burg Mauterndorf.jpg|miniatyr|Göring arvet Mauterndorf slott i Salzburg (delstat), og flyktet dit i krigens siste dager. Göring var æresborger av Mauterndorf by og tittelen ble ikke trukket tilbake etter krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://kurier.at/chronik/oesterreich/goering-bleibt-ehrenbuerger-in-mauterndorf-tratz-wurde-titel-in-salzburg-aberkannt/101.828.123|tittel=Göring bleibt Ehrenbürger in Mauterndorf|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=10. desember 2014|etternavn=|språk=de|verk=kurier.at|forlag=|sitat=Ein führender Politiker des NS-Regimes darf seine Ehrung aber offenbar behalten: Hermann Göring, der rechten Hand Adolf Hitlers, wurde sie 1938 in der Gemeinde Mauterndorf im Lungau verliehen, wo er einen Teil seiner Jugend verbracht hatte. Dort ist man der Meinung, Göring sei nach seinem Suizid 1946 ohnehin kein Ehrenbürger mehr.}}</ref> Undersøkelser publisert i 2017 fant ikke dokumenter som viste at han ble utnevnt til æresborger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.krone.at/588439|tittel=Göring war kein Ehrenbürger|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=|språk=de|verk=krone.at|forlag=|sitat=Recherchen, die im Zuge der neuen Orts-Chronik zum 800-Jahre-Jubiläum noch einmal überprüft wurden. Dafür wurde sogar in Archiven in Berlin und Washington gestöbert. Ergebnis: "Göring war nie Ehrenbürger von Mauterndorf. Es gab zwar ein Sitzungsprotokoll von damals, aber keinen Nachweis über einen Beschluss", so Amtsleiter Peter Binggl, der in die Arbeiten an der neuen Chronik miteingebunden war. "Es gibt kein Dokument, das die Ehrenbürgerschaft belegt."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://salzburg.orf.at/v2/news/stories/2831826/|tittel=Göring in Mauterndorf: Beweist Dokument die Ehrenbürgerschaft?|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=2017-03-18|språk=de|verk=salzburg.orf.at|forlag=|sitat=In diesem Protokoll ist von der Ernennung Hermann Görings zum Ehrenbürger von Mauterndorf die Rede, schildert Historiker Hanno Bayr: „Es kann eigentlich nur eine Versammlung der Ortsgruppe der NSDAP sein. Die sind aus der Illegalität gekommen und könnten sich bei einem revolutionären Akt als Gemeindevertretung konstituiert haben. Wie das vor sich gegangen ist, das wissen wir nicht. Und in dieser Sitzung ernennen sie den Göring zum Ehrenbürger von Mauterndorf.“}}</ref>]]
[[Fil:Nuremberg Trials retouched.jpg|miniatyr|Fra [[Nürnbergprosessen]] etter [[andre verdenskrig]]. Hermann Göring (uniform uten distinksjoner) helt ytterst i fremste rekke ved siden av [[Rudolf Hess]], [[Joachim von Ribbentrop]] og [[Wilhelm Keitel]]. Bak f.v.: [[Karl Dönitz]], [[Erich Raeder]], [[Baldur von Schirach]] og [[Fritz Sauckel]].]]
===Kempners forhør===
Den tyskefødte amerikanske juristen [[Robert Kempner]] forhørte Göring 13. oktober 1945.<ref name="Hett">{{Kilde bok|tittel=Burning the Reichstag: An Investigation Into the Third Reich's Enduring Mystery|etternavn=Hett|fornavn=Benjamin Carter|utgiver=Oxford University Press|år=2014|sider=26, 195}}</ref> Göring hadde 9. februar 1933 fjernet Kempner fra stillingen i innenriksdepartementet og Göring skal da ha sagt: «De kan prise dem lykkelig over at jeg ikke får Dem kastet i fengsel. Forsvinn! La meg aldri se Dem igjen».<ref>Maracin, P. (2007). ''Night of the Long Knives: Forty-Eight Hours That Changed The History Of The World''. Rowman & Littlefield, s.91.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Guide to Hitler's Munich|etternavn=Mathieson|fornavn=David|utgiver=Pen and Sword|år=2019}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Kempner ble arrestert i 1935. Det var trolig [[Rudolf Diels]] som brukte sin kontakt med Göring til å få Kempner løslatt fra interneringsleiren [[Columbia-Haus]] i Berlin.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Göring forsøkte å beklage at han sparket Kempner fra det prøyssiske innenriksdepartementet. Kempner takket da Göring for at han ble tvunget til å forlate Tyskland slik at han reddet livet. Det var deretter en avslappet tone i samtalen mellom de to. Kempner spurte ut Göring blant annet om [[Riksdagsbrannen]].<ref name="Hett" /> Göring ble tydelig nervøs og urolig da [[Rudolf Diels]] ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet sammen i det prøyssiske innenriksdepartementet i mellomkrigstiden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> Kempner var av jødisk opphav.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2002/jan/05/books.guardianreview4|tittel=Cognac and genocide|besøksdato=2022-09-17|dato=2002-01-05|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Kempner var en tydelig motstander av nazistene og forsøkte å hindre dem å komme til makten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref>

===Rettssak===
Göring ble tiltalt i 1945 under [[Nürnbergprosessen]] og ble i 1946 [[dødsdom|dømt til døden]] ved [[henging]]. Da han fikk vite at general [[Friedrich Paulus]] kom for å vitne mot ham, oppfordret han sin forsvarer til å «spørre det skitne svinet om han visste hva en forræder er».<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 220)</ref> Under rettssaken uttalte Göring at Hitler, Goebbels, Himmler og [[Martin Bormann]] hadde ansvaret for forbrytelsene under det tredje riket. Han mente at særlig Bormann hadde en skjebnesvanger innflytelse på Hitler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref>

Tiltalen omfatter alle fire punkter:<ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=410|sitat=}}</ref> 
#Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4; 
# [[Forbrytelse mot freden|Forbrytelser mot freden]]
# [[Krigsforbrytelse|Krigsforbrytelser]]
# [[Forbrytelse mot menneskeheten|Forbrytelser mot menneskeheten]]

Ifølge dommen var han den ledende figuren i naziregimet nest etter Hitler og hadde stor innflytelse på Hitler minst til 1943 da relasjonen mellom de to ble vanskeligere. Göring var tilstede ved møtet i rikskanselliet 23. mai 1939 der Hitler ga ordre om Polen ikke skulle spares. Han ledet ifølge dommen Luftwaffe under angrepet på Polen. Göring var uenig i [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] og [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|på Sovjetunionen]], men ifølge dommen medvirket han til angrepene uten å nøle straks Hitler hadde avgjort saken. Han uttalte at han var rasende over invasjonen av Norge fordi han ikke hadde blitt involvert tidsnok til å gjøre god planlegging. Han mente at Sovjetunionen var den største trusselen mot Tyskland, men uttalte etter krigen at det ikke var noe umiddelbart militært behov for angrep. Motstanden mot angrepet på Sovjetunionen var begrunnet i strategi: Han mente Storbritannia måtte beseires før Sovjetunionen.<ref name="current" />

Ifølge dommen var Göring medskyldig i bruk av slavearbeidere under krigen. Han innrømmet at regjeringen tvangsflyttet arbeidere til Tyskland for å bidrar i krigsindustrien. Han medvirket til jødeforfølgelser i Tyskland og i okkuperte områder: Flere antijødiske lover publisert i ''Reichsgetsetzblatt'' 1939-1941 var signert Göring. Dommen la til grunn av Himmler hadde hovedansvaret for Holocaust, mens Göring medvirket (han nektet i retten for å ha medvirket) blant annet ifølge et dekret av 1. juli 1941 der han instruerte Himmler og Heydrich om å iverksette en fullstendig løsning på jødespørsmålet innenfor tyskkontrollert område.<ref name="current" />

Retten konkluderte med at det ikke var noen formildende omstendigheter Göring og at han hans forbrytelser var unike i sitt omfang. Tribunalet fant ham skyldig på alle fire punkter.<ref name="current" />

===Død===
Göring hadde ikke tenkt å dø for [[bøddel]]ens hånd. På et ukjent sted i fengselscellen oppbevarte han en [[cyanid]]ampull gjemt i en patronhylse. Han ventet imidlertid i det lengste med å gjennomføre selvmordet. 15. oktober 1946 forstod han at henrettelsen ville skje i løpet av kommende natt. Den kvelden lå Göring i sengen, for det meste urørlig, vel vitende om at han hele tiden ble overvåket gjennom celledørens kikkhull. Kl. 22.44 valgte han å bite over ampullen, og det kom raskt dype stønn fra mannen idet giften gjorde sin virkning. Celledøren ble da umiddelbart låst opp, og det ble gjort iherdige forsøk på å hindre at giften tok livet av ham, men personalet innså fort at han var døende. På Görings lik ble det funnet tre avskjedsbrev, to av dem med et hånlig innhold.

Henrettelsen av de øvrige ti dødsdømte under Nürnbergprosessen ble forsinket som følge av selvmordet, og det ble i stedet [[Joachim von Ribbentrop]] som først ble ført til [[galge]]n, kl. 01.30 16. oktober 1946.

Det er ikke kjent hvordan Göring fikk tilgang på giften han tok sitt liv med. Det kan ha vært en amerikansk løytnant som hadde gitt Göring giftampullen, i bytte mot gaver.<ref>{{cite book
 | last = Taylor
 | first = Telford
 | title = The Anatomy of the Nuremberg Trials
 | url = https://archive.org/details/anatomyofnurembe0000tayl_m5j5
 | publisher = Knopf
 | location = New York
 | year = 1992
 | isbn = 978-0-394-58355-6
 | ref = harv
 | page = [https://archive.org/details/anatomyofnurembe0000tayl_m5j5/page/622 622]
 | språk = en-US
 }}</ref> Internasjonale medier meldte 8. februar 2005 at den 78 år gamle amerikaneren Herbert Lee Stivers etter påtrykk fra sin datter innrømmet at han som ung menig hadde gitt kapselen til Göring, skjult i en [[fyllepenn]] som han overrakte sammen med et stykke papir to uker før henrettelsen skulle finne sted. Ifølge Stivers hadde en tysk jente han var kjæreste med, presentert ham for to menn som fortalte ham at Göring trengte medisin som måtte smugles inn til ham. Dette blir imidlertid avvist av andre som et personlig [[PR]]-stunt.<ref>{{Kilde avis|tittel=I gave Göring his poison pill, says American|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/1483081/I-gave-Goring-his-poison-pill-says-American.html|dato=2005-02-08|besøksdato=2020-03-12|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Catherine|etternavn=Elsworth}}</ref> Göring etterlot seg et kort brev der han påstod at han hadde hatt giftampullen på seg helt fra han ble arrestert.<ref>El-Hai, Jack: ''Nazisten og psykiateren ''(s. 196), forlaget Humanist, Oslo 2014, ISBN 978-82-82820-87-5</ref>

I likhet med de henrettede medfangene sine ble Göring [[Kremering|kremert]] i [[Dachau konsentrasjonsleir]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scrapbookpages.com/DachauScrapbook/MemorialSite/Tour/Tour24A.html|tittel=Photograph of all four ovens in the crematory at Dachau concentration camp|besøksdato=2020-03-12|verk=www.scrapbookpages.com|arkiv-dato=2009-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090107014433/http://www.scrapbookpages.com/DachauScrapbook/MemorialSite/Tour/Tour24A.html|url-status=død}}</ref> Russerne insisterte på at likene først ble fotografert nakne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.meinbezirk.at/grieskirchen-eferding/c-lokales/wehe-den-besiegten-von-der-asche-der-welt_a2242125|tittel=Wehe den Besiegten: Von der Asche der Welt|besøksdato=2020-03-12|språk=de|verk=meinbezirk.at}}</ref> Asken ble tømt ut i bekken Wenzbach{{tr}} som løper ut i [[Isar]]-elven i [[München]]. Görings smykker ble smeltet ned før de amerikanske myndighetene leverte dem til den nyopprettede tyske finansforvaltningen som hjelp til å komme på fote igjen.<ref>El-Hai, Jack: ''Nazisten og psykiateren ''(s. 200-01)</ref>

===Psykologisk vurdering===
Göring var samarbeidsvillig i samtale med psykiaterne da han satt i varetekt. Han fortalte blant annet at han begynte å innta medisin som inneholdt morfin fra 1937 for å dempe hodesmerter. Det ble laget tabletter spesielt for Göring og han inntok disse jevnlig og daglig. Den daglige dosen var på 100 tabletter og han la ikke skjul på misbruket. Psykiateren fikk lett overtalt Göring til å avslutte misbruket og han var da i stand til å forsvare seg selv i rett. Göring fremsto som selvopptatt med hensyn til kropp og påkledning. Han hadde et stort utvalg av salver og pudder til eget bruk, og brukte undertøy av fin silke. Psykiateren opplevde at Göring tok sin skjebne med godt humør og var mest opptatt av sitt ettermæle. Han anså seg ikke som noen forbryter og regnet med å gå inn i historien som en stor mann: Om 50-60 år ville det stå statuer av Hermann Göring over hele Tyskland, uttalte han selv.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fraenkel, Heinrich  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hermann Göring | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062007005 | side = }}</ref>

Den amerikanske legen [[Leon Goldensohn]] hadde medisinsk tilsyn med tiltalte og vitner i Nürnberg. Han snakket med dem, og notatene fra legevisittene ble 60 år senere utgitt. Göring var svært snakkesalig i samtale med Goldensohn og uttalte at nazistenes rasepolitikk var tilfeldig og irrelevant, rasepolitikken ble viktig først da noen fanatiske nazister fikk stor makt, ifølge Göring. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet. Goldensohns foreldre var jøder som hadde utvandret fra Litauen.<ref>Hegge, Per Egil: Hvordan nazi-lederne tenkte. ''Aftenposten'', 11. oktober 2004.</ref>