Redigerer Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham (avsnitt)

=== Prinsene i Tower ===
[[Fil:The Princes in the Tower by John Everett Millais (1878).png|thumb|upright|''De to prinsene Edward og Richard i Tower, 1483'', maleri av [[John Everett Millais]], 1878, del av malerisamlingen i [[Royal Holloway]].]]
* Se hovedartikkel, [[Prinsene i Tower]]
Da Edvard IV døde i 1483 brøt det ut en maktkamp mellom Edvards yngre bror [[Rikard III av England|Rikard, hertug av Gloucester]], som hadde blitt utnevnt til ''lord protector'' i Edvards testamente, og dronning Elizabeth Woodville og hennes familie. Buckingham allierte seg med Gloucester. I april 1483 tok Gloucester, støttet av Buckingham, kontroll over den unge [[Edvard V av England|Edvard V]] da han var på vei til London fra [[Ludlow]]. Rikard arresterte Edvard Vs onkel på morssiden, [[Anthony Woodville, 2. jarl Rivers]] og Edvard Vs halvbror Richard Grey. Begge ble senere henrettet. Buckingham overtalte dronningen til å la den unge kongens yngre bror, [[Richard av Shrewsbury, 1. hertug av York|Richard av Shrewsbury]], om å følge med til [[Tower of London]], tilsynelatende i påvente av kroningen av Edvard V.<ref name="englishmonarchs">[http://www.englishmonarchs.co.uk/plantagenet_94.html «Henry Stafford, 2nd Duke of Buckingham»], ''English Monarchs''</ref>

Gjennom loven ''[[Titulus Regius]]'' fikk Rikard parlamentet til å erklære ekteskapet til Edvard IV og Elizabeth Woodville som ugyldig og således hans sønn Edvard V illegitim. Det medførte at Gloucester kreve tronen, og ble kronet som [[Rikard III av England|Rikard III]]. Buckingham fungerte som kammerherre ved Rikards kroning og hadde spilt en framtredende rolle i kuppet mot Edvard V. Den 24. juni 1483 oppfordret han innstendig borgerne ved [[Guildhall (London)|Guildhall]] om å akseptere Rikard som konge. [[Thomas More]] uttalte senere at «for han var verken ulærd og av naturen meget veltalende.»<ref name="Encyclopædia">Kingsford, C.L. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Buckingham,_Henry_Stafford,_2nd_Duke_of «Buckingham, Henry Stafford, 2nd Duke of (1454–1483) »], Chisholm, Hugh, red: ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg., '''4''', Cambridge University Press.</ref>

Prinsene, Edvard V og Richard var henholdsvis 12 og 9 år gammel da de ble stengt inne i fengselet av sin onkel. Guttene ble aldri sett igjen og det er antatt at Rikard III lot sine nevøer ble myrdet.<ref> [http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/princes_in_tower.shtml «The Princes in the Tower»], BBC History</ref> En del historikere, som Paul Murray Kendall, mener at Buckingham mest sannsynlig å mistenke:<ref name="Kendall_487-489"> Kendall, Paul Murray (1955): ''Richard III''. New York: Norton, s. 487–489.</ref> hans senere opprør mot Rikard III viste at han og kongen hadde en uoverensstemmelse; Alison Weir tolker det samme som et tegn på at Rikard III hadde myrdet prinsene uten Buckingham viste om det og ble sjokkert da han fikk vite om det.<ref>Weir, Alison (2008): ''The Princes in the Tower''. London: Vintage. s. 151–152.</ref> Et samtidig portugisisk dokument antyder at Buckingham var den skyldige: «... og etter kong Edvard gikk bort i året 83, en annen av hans brødre, hertugen av Gloucester, hadde prinsen av Wales og hertugen av York, de unge sønnene av den nevnte kongen, hans bror, og ga dem over til hertugen av Buckingham, og under hans oppsyn ble de nevnte prinsene sultet til døde.»

Et dokument datert til noen tiår etter at prinsene forsvant ble funnet i arkivene til College of Arms i London i 1980; dette hevder at morderen var «hertugen av Buckingham».<ref>College of Arms Collection, Queen Victoria Street, London, manuskript MS 2M6. Hele dokumentet som inneholder referansen består av 126 folioer. Det synes å ha tilhørt Christopher Barker mens han var Suffolk Herald (1514–1522), ettersom hans navn, tittel, og en skisse av hans våpenskjold på morssiden finnes på folio io6r. av manuskriptet.</ref> Det har fått  Michael Bennett til å foreslå muligheten at en del av Rikards framstående tilhengere, Buckingham og Tyrell, myrdet prinsene på deres eget initiativ uten å vente på Rikards ordre. I støtte for denne teorien nevner Bennett at «Etter at kongen dro var Buckingham den som hadde den effektive kommandoen over hovedstaden, og det er kjent at da de to mennene møttes en måned senere var det infernalsk spetakkel mellom dem.»<ref>Bennett, Michael (1993): ''The Battle of Bosworth'', 2. utg., Stroud: Alan Sutton, s. 46.</ref>

Bortsett fra Rikard III selv er Buckingham den eneste personen som er navngitt som ansvarlig i en samtidig krønike. Det er imidlertid to grunner til at det er usannsynlig at han har handlet alene. For det første, om han var skyldig å ha handlet uten Rikards ordre er det meget overraskende at Rikard ikke la skylden på prinsenes mord på Buckingham etter at Buckingham senere ble vanæret og henrettet, særskilt ettersom Rikard kunne potensielt å renset sitt eget navn ved å gjøre det.<ref name="Cheetham">Cheetham, Antony (1972): ''The Life and Times of Richard III''. London: Weidenfeld and Nicholson. s. 148.</ref> For det andre, det er sannsynlig han ville ha krevd Rikards  hjelp å få tilgang til prinsene som var godt bevoktet i Tower of London,<ref>Weir, Alison (2013): ''Elizabeth of York: The First Tudor Queen''. London: Jonathan Cape, s. 104.</ref> skjønt Kendall har argumentert at som rikskonstabel av England kan han likevel ha skaffet seg tilgang.<ref>Kendall, Paul Murray (1955): ''Richard III''. New York: Norton, s. 488.</ref> Selv om det er meget mulig at Buckingham var implisert i mordene, er hypotesen at han handlet uten Rikards viten ikke alment akseptert av historikerne.<ref name="Cheetham"/> Jeremy Potter mener at «Historikerne er enige om at Buckingham aldri ville hatt motet til handle uten Rikards medvirkning, eller i det minste overbærenhet.»<ref>Potter, Jeremy (1983): ''Good King Richard? An Account of Richard III and his Reputation''. London: Constable, s. 134.</ref> Potter har også fremmet hypotesen at Buckingham selv hadde tanker om gripe den engelske tronen for selv ved et tidspunkt og vurderte mordene på prinsene som det første skrittet for å oppnå dette målet.<ref name="Potter_135">Potter, Jeremy (1983): ''Good King Richard? An Account of Richard III and his Reputation''. London: Constable, s. 135.</ref> Denne teorien dannet grunnlaget for [[Sharon Penman]]s historiske roman  ''The Sunne in Splendour'' (1982).<ref>Penman, Sharon (1982): ''The Sunne in Splendour''. London: Macmillan, s. 884–885.</ref>