Redigerer Henrik VI av England (avsnitt)

==Misnøye og sinnssykdom==

Kongen og regjeringen ble gjenstand for en økende grad av misnøye. Dette skyldte særlig manglende lov og orden, korrupsjon, fordeling av kongelige eiendommer til kongens favoritter, kronens dårlige økonomiske forfatning og det stadige tapet av besittelser i Frankrike. I 1447 førte dette til en kampanje fra parlamentet mot hertugen av Suffolk, som var den mest upopulære i kretsen av rådgivere. Henrik måtte sende ham i eksil, mens skipet hans ble bordet i [[Den engelske kanal]], og Suffolk ble myrdet. Liket ble funnet på stranden ved [[Dover]], og det ble aldri klart hvem som stod bak mordet. Dronningen var rystet over det som hendte.

I [[1449]] begynte Edmund Beaufort, som ledet krigen i Frankrike, nye krigshandlinger i [[Normandie]]. I løpet av høsten ble engelskmennene presset tilbake til [[Caen]], og i [[1450]] hadde franskmennene tatt tilbake hele provinsen som Henrik V hadde kjempet så hardt for å sikre seg. Soldatene som kom tilbake til England, mange av dem uten å få lønn, bidro til følelsen av lovløshet i den sørlige delen av England. I [[Kent]] ledet [[Jack Cade]] samme år et opprør, under navnet «John Mortimer». Han støttet Richard, hertug av York, og opprettet sitt hovedkvarter på [[White Hart Inn]] i [[Southwark]] (en hvit hjort var Rikard IIs symbol). Kongen kom til [[London]] med en hær for å knuse opprøret, men ble overtalt til å la halve styrken vente mens den andre halvdelen møtte Cade ved [[Sevenoaks]] i Kent. Cade seiret, og okkuperte London. Opprøret ble slått ned bare noen dager senere, uten å ha oppnådd særlig annet enn å skape kaos i London, men det stod klart at det var sterke følelser i sving. 

Hertugdømmet [[Akvitania]] ble annektert av Frankrike i 1449. De engelske monarkene hadde vært [[hertug av Akvitania|hertuger av Akvitania]] siden [[Henrik II av England|Henrik IIs]] tid. Etter en tid hvor man vurderte muligheten for å ta det tilbake ble hertugdømmet oppgitt inntil videre i 1450. [[Calais]] var dermed den eneste gjenværende engelske besittelsen i Frankrike. I [[1452]] kom hertugen av York kalt tilbake fra Irland for å ta sin plass i kongens råd og gjøre slutt på det svært mange så som vanstyre av landet. Hans sak vant sterk støtte, og han samlet en hær i [[Shrewsbury]]. I London samlet kongens rådgivere en egen hær av omtrent samme størrelse, og de to sidene møtte hverandre sør for London. Med styrkene oppmarsjert presenterte York en liste over klagemål og krav, inkludert krav om at Somerset måtte arresteres. Kongen gikk med på kravene, men dronningen klarte å forhindre at Somerset ble arrestert. I [[1453]] hadde Somersets innflytelse blitt gjenopprettet, og York var igjen isolert. Samtidig som dette pågikk hadde et engelsk inntog i Akvitania lykkes i å ta [[Bordeaux]], og dronningen annonserte at hun ventet barn. 

Fremgangen i Akvitania varte ikke lenge, og da kongen fikk høre om nederlaget der i august 1453 begynte et mentalt sammenbrudd. Han hadde allerede vist tegn på mental sykdom, og utover høsten ble tilstanden verre. Da hans sønn [[Edward av Westminster]] ble født [[13. oktober]] var han ute av stand til å reagere på at han endelig hadde en arving, og han ble så syk at han ikke lenger fungerte i sin rolle som monark. York hadde i løpet av de siste månedene alliert seg med Richard Neville, jarl av Warwick, som hadde enorm innflytelse og muligens var enda rikere enn Richard. Et regentråd ble opprettet, og i [[1454]] ble York utnevnt til [[Lord Protector]]. Han hadde dermed den makt han ønsket i første omgang, og sørget for å skyve dronningen ut i kulden, mens Somerset ble plassert i [[Tower of London]]. York måtte bruke krefter på å forsøke å få orden på rikets finanser. På [[første juledag]] 1454 kunne kongen igjen tiltre etter en lang hvileperiode.