Redigerer Henrik II av England (avsnitt)

== Karakter ==
Da Henrik II ble kronet som Englands konge i 1154 var han i sin aller beste alder, kun 21 år gammel, men var likevel en erfaren statsmann og hele livet var han preget av en rastløs energi. Som sin bestefar [[Henrik I av England]] hadde Henrik II en framstående kunnskap om lovverket. Han likte å omgås lærde, og var selv boklærd, [[Lingvistikk|språkmektig]], og hadde blant annet en ypperlig [[latin]]. Når det var mulig deltok han i egen person i rådene. Hans interesser i økonomi var reflektert i hans egen måteholdne livsstil. Han kledde seg enkelt unntatt når tradisjonen dikterte noe annet og han spiste en sparsommelig kost.<ref name="Harvey p.40"> Harvey, ''The Plantagenets'', s. 40</ref>

Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. Den samtidige Walter Map skrev at kongen «Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann».<ref>Walter Map, samtidig beskrivelse</ref> 

Henrik hadde også en god sans for humor og ble aldri rasende over å være den som humoren rammet. En gang mens han satt i dårlig humør og var opptatt av håndarbeid med nål og tråd var det en hoffmann som antydet at slik oppførsel var noe som man kunne forvente av en løsunge av en garvers datter (en referanse til at hans forfedre [[Vilhelm Erobreren]] og [[Matilda av Flandern]]). Kongen ristet av latter og faktisk forklarte spøken for de som ikke øyeblikkelig forsto den.<ref>Harvey, ''The Plantagenets'', s. 43</ref>

«Hans minne var eksepsjonelt: han feilet aldri i å gjenkjenne en mann som han hadde sett tidligere, eller å huske noe som senere kunne komme til nytte. Mer gjennomgående kunnskapsrik enn noen annen konge i hans tid i den vestlige verden».<ref name="Harvey p.40"/>

I kontrast til dette står kongens temperament. Hans råskap mot [[Thomas Becket]] er bevis på at hans raseri kunne gjøre ham forblindet, sammen med hans konflikter mot blant annet sin sønn Henrik den unge konge og [[Vilhelm I av Skottland]].<ref>Farquhar, Michael (2001): ''A Treasure of Royal Scandals'', s. 173. Penguin Books, New York. ISBN 0739420259.</ref>