Redigerer Henrietta Maria av Frankrike (avsnitt)

=== Den engelske borgerkrigen ===
I løpet av 1640-tallet var England, Skottland og Irland dominert av en rekke konflikter som henvises til som [[den engelske borgerkrigen]]. Konflikten var sentrert ved rivaliserende [[Rojalistene|rojalistiske]] og [[Rundhodene|parlamentariske]] fraksjoner. Som dronning ble Henrietta Maria tungt involvert i konflikten som endte med at hennes ektemanns død og hennes landflyktighet i Frankrike. 

Det har vært ulike historiske forståelser av hennes rolle i denne epoken og hennes grad av ansvar for rojalistenes nederlag.<ref> White (2006), s. 1.</ref> Det tradisjonelle perspektivet har antydet at hun var en kvinne med sterk vilje som dominerte sin svakere ektemann; historikeren [[Veronica Wedgwood]] har eksempelvis framhevet hennes stadig økende overtak over sin Karl I, observert at «han søkte hennes råd på hvert eneste emne, unntatt religion» og faktisk klagde at han ikke kunne gjøre henne til et offisielt medlem av sitt råd.<ref> Wedgwood (1966), s. 70.</ref> Nye tolkninger på 1970-tallet argumenterte at Henrietta Marias politiske rolle var langt mer begrenset, og antydet at kongen tok flere beslutninger selv.<ref> White (2006), s. 2.</ref> Quinton Bone har konkludert at til tross for å ha meget nært personlig forhold til Henrietta Maria, var det sjelden at Karl I hørte på henne i spørsmål angående statlig politikk.<ref> Bone (1972), s. vi.</ref> En tredje og nyere modell argumenterer at Henrietta Maria faktisk utøvde en politisk makt og innflytelse i løpet av konflikten, mindre direkte, men mer som et resultat av hennes offentlige handlinger og gjøremål som begrenset og påvirket valgene som var tilgjengelig for kongen.<ref> White (2006), s. 5.</ref>

I 1644 dro Henrietta Maria til Frankrike med sine barn for å slippe unna krigen i England. Kong Karl ble henrettet av parlamentet i 1649, og han død etterlot Henrietta Maria bortimot nødlidende og i sjokk.<ref name="Fritze_228"> Fritze & Robison (1996), s. 228.</ref> I økende grad fokuserte hun på sin katolske tro og på sine barn, særlig [[Henrietta av England|Henrietta]] (som hun kalte for Minette), [[Jakob II av England|Jakob]] og [[Henry Stuart, hertug av Gloucester|Henry]].<ref name="White_192">White (2006), s. 192.</ref> Henrietta Maria forsøkte å få konvertert både Jakob og Henry til katolisismen, <ref name="White_192"/> hennes forsøk med Henry gjorde både rojalister i landflyktighet og Karl II rasende. Henrietta ble imidlertid oppdratt som katolsk.<ref name="White_192"/> I 1651 hadde Henrietta Maria grunnlagt et kloster ved Chaillot i [[16. arrondissement]] i Paris og hun bodde der for det meste av 1650-tallet.<ref> Britland (2006), s. 288.</ref>