Redigerer Hemnesberget (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Ruins of the piers at Hemnesberget in 1940.jpg|thumb|Bryggen i Hemnesberget etter krigens bombetokt 1940.{{byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]
Det antas at Hemnes gård har røtter tilbake til [[Vikingtiden|Vikingtiden]], og den første kirka kan ha blitt etablert på 1200-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes kirke 1872-1997|etternavn=Jacobsen|fornavn=Kjell|forfatter-lenke=Kjell Jacobsen|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes menighetsråd|år=1997}}</ref> 

De neste fem-seks århundrene må Hemnes ha vært et sentrumspunkt for bygdene rundt. Plikten til å møte i kirka medførte at stedet ikke bare ble religiøst viktig, men også sosial møteplass og økonomisk markedsplass. Med sogneprest fra 1738 ble stedet befestet som senter i Ranaregionen, selv om antall fastboende fortsatt var lavt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=|sider=13-17, 19-21 og 23-27}}</ref>

Utover 1800-tallet fikk folk slå seg ned på prestegårdens grunn. Dette åpnet for rask folkevekst, fra 115 innbyggere i 1865 til over 1300 noen tiår senere. Byggeaktiviteten må ha vært betydelig, og antall håndverkere, småbedrifter, forretninger, kafeer og hoteller ble etterhvert høyt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det var en gang... Glimt fra gamle Hemnesberget|etternavn=Ramseng|fornavn=Torbjørn|utgiver=Hefte utgitt av Hemnes kommune}}</ref> Folk skapte sitt eget levebrød, med et mylder av små og mellomstore bedrifter som resultat. I 1875 ble den voksende småbyen underlagt en stringent reguleringsplan, med rette, brede gater og bygninger samlet i kvartaler, hvilket ga Hemnesberget et moderne preg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|side=47-54}}</ref>

Store deler av stedet brant ned i 1923. Det ble nasjonale innsamlinger for å støtte gjenoppbyggingen, og Hemnesberget kom seg raskt på beina igjen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Storbrann og kamp om utviklingen}}</ref> Bare sytten år senere, under det tyske felttoget gjennom Norge, oppsto det den 10. mai harde krigshandlinger på Hemnesberget. I kampene ble hurtigruteskipet [[DS «Nordnorge»|DS Nordnorge]] senket av britiske krigsskip. Noen dager senere, den 14. mai, ble hele stedet bombet av de allierte, hvorpå godt over hundre hus brant ned.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steen, Erik Anker|utgivelsesår=1958|tittel=Norges sjøkrig 1940–1945|utgivelsessted=[[Oslo]]|forlag=[[Gyldendal Norsk Forlag]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021508024|side=183}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnes i krig 1940-45|etternavn=Finnbakk|forfatter-lenke=Torstein Finnbakk|utgiver=Hemnes kommune|år=1995|isbn=82-993491-0-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Krigsruin, okkupasjon og ny gjenoppbygging}}</ref>

I tiårene etter krigen ble Hemnesberget mer likt andre industristeder, med en håndfull større bedrifter. Spesielt båtindustrien gjorde seg bemerket, ettersom Præsteng og Rana Båtfabrikk ble dominerende produsenter av fritidsbåter i plast, levert over hele Norge, samt til en rekke andre land. Samtidig ble tiden preget av en markant stedsutvikling, der bebyggelsen spredte seg utover et vesentlig større område enn tidligere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hemnesberget - en Norgeshistorie|etternavn=Hammer|fornavn=Svein|forfatter-lenke=Svein Hammer|utgiver=Kolofon|år=2024|isbn=978-82-300-2768-4|kapittel=Nasjonalt båtsentrum, heftig stedsutvikling}}</ref>

=== Årstallsoversikt ===
Noen årstall i Hemnesbergets historie.<ref>{{Kilde www|url=https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/1900-tallet/1900-tallet-i-hemnes.37843.aspx|tittel=1900-tallet i Hemnes|besøksdato=29. september 2024}}</ref><ref>Det meste av opplysninger her er omtalt i bøkene/heftene som refereres i avsnittet «Litteratur om stedet og dets historie». </ref>
* Fra 1200-tallet – I århundrene som kirkested var Hemnes samlingspunkt for bygdefolk langs Ranfjorden og dalstrøkene rundt.
* 1738 – Med opprettelse av ''Indre Ranen Sogneprestembete'' blir stedet hovedkirke for et stort distrikt. [[Tiendebytte]] vokser fram.
* 1801 – Antall fastboende: 52, prest og klokker med familie, tjenere, håndverkere, noen husmenn ved sjøen. I tillegg en rekke brygger, naust og kirkebuer, brukt ved kirkebesøk og lagringsplass for båter og utstyr til Lofotfisket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ranens Beskrivelse|etternavn=Heltzen|fornavn=Iver Ancher|forfatter-lenke=Iver Ancher Heltzen|utgiver=Rana museums- og historielag|år=1982|opprinnelsesår=1834|isbn=82-990-791-5-2}}</ref>
* 1814 – [[Iver Ancher Heltzen]] blir sogneprest.
* 1843 – Hemnesberget får postkontor.
* 1850 – Økende småbåtproduksjon i bygdene rundt, samtidig som det åpnes for etablering av handel på Hemnesberget.
* 1860 – Stedet får dampskibsanløp.
* 1865 – Antall fastboende: 115. I årene etter inntrer en rask befolkningsvekst.
* 1867 – Hemnesberget får en av Nord-Norges tre første telegrafer.
* 1872 – Ny og stor kirke bygges.
* 1875 – Antall fastboende: 405.
* 1878 – Lokal sparebank.
* 1885 – Sagbruket kjent som ''Hemnesbruket'' etableres, den første store bedriften på Hemnesberget.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den gode lukten av treverk|etternavn=Hartviksen|fornavn=Ivar|forfatter-lenke=Ivar Hartviksen|utgiver=Skaldekvad|år=2023|isbn=978-82-691092-3-8}}</ref>
* 1889 – Den innovative båtbyggeren Erik Iversen Fladmo, utvikler av ''Finneidbåten'', hedres med kongens fortjenestemedalje.
* 1893 – [[Nordlands Avis]] blir første avis i regionen.
* 1895 – Helårsvei via [[Finneidfjord]] og [[Bjerka]] til [[Korgen]].
* 1896 – ''Hemnes Ungdomslag'' etableres. De blir en sentral bidragsyter til stedets utvikling i flere årtier.
* 1900 – Antall fastboende: 837.
* 1905 – Den første motorbåten fra Hemnes sjøsettes fra Julius Axelsens båtbyggeri.
* 1910 – Årlig produseres rundt tusen småbåter, og stedets seks båtbyggerier leverer store kravellbygde skøyter med motorer og lugarer.
* 1912 – Kooperativ forening etableres, med mål om å bygge samvirkelag på Hemnesberget.
* 1914 – Antall fastboende: 1367. Befolkningen er tolvdoblet på femti år.
* 1914 – Stedet får elektrisk strøm levert fra Bjerka kraftverk. Den lokale industrien tar i bruk elektriske maskiner, et konkurransefortrinn.
* 1921 – Deler av filmen [[Markens grøde (film)|Markens grøde]] blir spilt inn på Hemnesberget.
* 1921 – ''Hemnes Sanitetsforening'' og ''Hemnes Idrettslag'' blir startet.
* 1923 – Mer enn 120 hus og bygninger blir flammenes rov i en katastrofebrann 7. og 8. april.
* 1926 – Lapphellbrannen. Flere brygger og hus gikk opp i røyk.
* 1930 – Antall fastboende: 1077. En betydelig nedgang fra toppen femten år tidligere, men stedets livskraft øker utover 1930-tallet.
* 1931 – Fergeforbindelse Elsfjord–Hemnesberget åpnes. Stedet blir gjennomgangsåre for samferdsel sør/nord i Norge.
* 1940 – Den 10. mai blir hurtigruteskipet [[DS «Nordnorge»|Nordnorge]] senket av engelske destroyere, mens den ligger til kai på Hemnesberget. Det oppstår harde kamper og mange mister livet. Bombingen den 10. og enda mer 14. mai medfører at store deler av bebyggelsen legges i aske.
* 1947 – En 83 fot stor fiskebåt er inntil da det største fartøyet levert fra båtbyggerne på Hemnesberget, fra firmaet H. Stensen & Sønner.
* 1948 – En av de største trevarefabrikkene i Nord-Norge, Hemnes Trevarefabrikk, brenner ned til grunnen.
* 1953 – Frivillig innsats gir bygging av gamleheim. Hemnes Ungdomslag er byggherre, det meste av inventaret leveres av Hemnes Sanitetsforening.
* 1959 – Storbrann. Rana Båtfabrikk, Hemnes Trevarefabrikk og Slipen blir flammenes rov.
* 1960 – Markert trafikkomlegging fra sjø til land, lokalbåtruter nedlegges.
* 1966 – Præsteng starter produksjon av fritidsbåter i plast.
* 1973 – Tre brygger / bolighus brenner ned i Odden.
* 1978 – Nordlands Avis på Hemnesberget legges ned 29. juni, etter 85 års drift.
* 1980 – Antall fastboende: 1390.
* 1981 – Rana Båtfabrikk leverer sin siste trebåt, med produksjonsnummer 55.240.
* 1983 – ''Lapphellas Venner'' stiftes, med mål om å ta vare på den gamle bebyggelsen på Lapphella.
* 1987 – Allaktivitetshus med idrettshall innvies. Befolkningen har bidratt med over tjue tusen dugnadstimer.
* 1989 – En møbelfabrikk kjøpes og flyttes til Hemnesberget. Den får navnet Nordic Comfort Products, senere omdøpt til New Comfort Products (NCP).
* 1995 – Molo med småbåthavn innvies. Med årene utvikles området videre, og blir en utvidet del av Hemnesbergets sentrum.
* 1995 – [[Hemnes Båt- og Fjordfestival]] arrangeres for første gang.
* 1996 – [[Hemnesjazz|Hemnes jazz- og bluesfestival]] etableres, og markerer seg med ambisiøs musikkprofil.
* 2005 – Båtstua med fasiliteter for båtfolk på besøk åpnes, og året etter er 40 meters gjestebrygge på plass.
* 2007 – [[Rv808]] Hemnes–Finneidfjord, gjenåpner etter en massiv opprustning, nå [[fylkesvei 808]].
* 2007 – [[Øystein Meier Johannessen]] advarer folk mot [[Terra-skandalen]].
* 2012 – [[Avisa Hemnes]] startes og kommer ut hver torsdag. Avisa dekker hele kommunen, hovedkontor i Korgen.
* 2014 – I november blir fergen mellom Hemnesberget og Leirvika fjernet.
* 2018 – Lokalavisa ''Hemnesværingen'' – dugnadsdrevet i regi av Hemnesberget Vel – legges ned, etter nesten 17 år på nett.
* 2021 – Hemnes idrettslag feirer 100 år og innvier nytt klubbhus, realisert gjennom storstilt dugnad.
* 2023 – Stedets hjørnesteinsbedrift ''Natre'' (tidligere ''Rana Trevarefabrikk'', så ''[[Trenor]]'') blir lagt ned.