Redigerer Helvete (avsnitt)

== Kristendommen ==
=== Folkelige forestillinger ===
Populærkulturen fremstiller ofte Gud som konge i himmelen og [[Djevelen]], [[Lucifer]], [[Beelsebub]] eller [[Satan]] som konge i helvete. Han avbildes gjerne som en rødflammende skapning med horn og et gaffelspidd (som likner havguden [[Neptun (mytologi)|Neptuns]] spidd). Han har også en lang tynn hale med en pilformet ende. Helvete avbildes som et sted under bakkenivå med ild og [[lava]]. Demoner ser ut som miniatyrversjoner av Djevelen og løper ustanselig rundt og plager de fortaptes sjeler. Dette bildet er først og fremst skapt av [[eventyr]] og moderne [[Animasjonsfilm|tegnefilmer]]. De fleste kristne [[teolog]]er forkaster dette bildet av helvete, selv om få av dem benekter at helvete og Djevelen faktisk eksisterer. Et unntak er [[svovelpredikant]]ene som aktivt bruker dette folkelige bildet for å skremme folk til å tro. Det «populære» bildet av helvete har ingen basis i [[Bibelen]]. Tvert i mot fremholder Bibelen at helvete, kalt ildsjøen i Johannes åpenbaring, er et sted der djevelen og hans medhjelpere skal pines til evig tid ({{Bibelvers|Åp 20,10}}).

=== Protestantisk kristendom ===
Ifølge [[protestantisme|protestantisk]] kristendom er i utgangspunktet alle mennesker syndige av natur og derfor adskilt fra Gud. Mennesket kan ikke selv gjøre noe for å bli frelst. Fortapelsen er derfor Guds straff over synden som alle mennesker på grunn av deres gjerninger har gjort seg skyldig til. Det eneste som kan redde mennesket fra fortapelsen er Guds nåde som ifølge protestanter kun kan mottas ved tro. Ethvert menneske som ikke får del i nåden må selv ta sin straff og dermed gå fortapt.

Syn på helvete er utover dette mange og delte, og er i stor grad overlatt til den enkelte kristnes egen tolkning. Konservative protestanter anser fortsatt helvete som et sted eller en tilstand der en pines til evig tid. Bibelsteder som brukes for å underbygge påstanden om en evig pine i helvete er for eksempel Jesu ord i Matteus 25:41, «Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» og 25:46  «Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.»<ref>Det norske bibelselskapets oversettelse av 1930. Det som her blir oversatt med «evig pine» er i den greske grunnteksten frasen ''aionios kolasis''. Aionios (adj.) kan på gresk stå for evighet, evigvarende, med det vi legger i ordet i dag, men det kan også oversettes med ''en tidsperiode'' eller ''en tidsalder''. Ordet kolasis (verb) kan oversettes med ''straff'', slik det er blitt gjort i senere norske bibeloversettelser, som Bibelselskapets 1978/85-oversettelse og [[Bibelforlaget]]s [[Bibelen Guds ord]]. Ordet forekommer kun ett annet sted i Det nye testamentet, i 1. Johannes' brev 4:18, om at «(...) den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten har straffen [kolasis] i seg.</ref> Konservative protestanter kan også framholde en slags gradsforskjell i den evige pinen, fordi den skjer ut fra fortjeneste; en hver blir dømt etter sine gjerninger ({{Bibelvers|Åp 20,12}}.  Mange liberale teologer tror derimot på helvete som en evig tilstand borte fra Gud. Andre igjen avviser hele helvetes eksistens og mener at alle vil bli frelst. <!-- en mellomting  anni-->

=== Ortodoks kristendom ===
For de urkristne var helvete det samme «stedet» som himmelen: å leve nær Gud og direkte oppleve Guds kjærlighet. Om dette ble opplevd som lykke eller plage var avhengig av ens innstilling til Gud. Dette er fortsatt [[doktrine]]n i [[ortodoks kristendom]].

=== Katolisismen ===
Det [[katolisisme|katolske]] synet på helvete er nedfelt i [[Den katolske kirkes katekisme]]: «Å dø i dødssynd uten anger og uten å ta imot Guds miskunnsrike kjærlighet betyr å bli skilt fra Ham for alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra samfunnet med Gud og de salige vi betegner med uttrykket ''helvete''.»

Pave [[Johannes Paul II]] har sagt følgende: «Bildet av helvete som de hellige skriftene gir oss må tolkes riktig. De viser den totale frustrasjon og tomhet i livet uten Gud.»

=== Jehovas vitner ===
Jehovas vitner tror ikke på noe helvete med evig pine. De forstår det slik at de som går fortapt, simpelthen dør og forblir uten bevissthet i all evighet. (1 Mosebok kap 3, Daniel 12:13, Joh 11:24) Selv de som Gud anser verdige til å bli oppreist fra de døde, har ingen bevisst eksistens mellom dødsøyeblikket og oppstandelsen. Jehovas vitner avviser tanken om at mennesket har noen åndelig, udødelig sjel; de mener at en «sjel» i bibelsk forstand bare er selve personen eller personens liv. «Sjelen» går altså til grunne når døden inntreffer.

=== Andre kristne syn ===
De fleste kristne grupper lærer at helvete er evig. Noen mener imidlertid at helvete bare er midlertidig og at sjelene i helvete opphører å eksistere etter at de har sonet sin straff. Andre mener at noe bevisst helvete ikke eksisterer i det hele tatt, men at ordet refererer til kroppens forråtnelse (jamfør [[Gehenna]]). Begge disse kalles [[annihilasjonisme]]. Andre mener at etter endt soning i helvete vil man få tilgivelse hos Gud og slippe inn i [[Himmelen]]. Alternativt kan det finnes mekanismer i dødsøyeblikket som automatisk får sjelene til å angre slik at helvete ikke oppleves. Begge disse kalles [[universalisme]].

=== Mer om tolkninger av bibelens ord om helvete ===
Bibelen tolkes på forskjellige måter av forskjellige kristne strømninger når det gjelder varigheten av helvete. Helvete er en oversettelse av Gehenna, og tolkes av noen som symbolsk tale om en evig tilintetgjørelse. Andre lærer ut ifra skriftsteder som Matteus evangelium 26, at helvete er en evig tilstand, en evig straff, borte fra Herrens åsyn (2. tessalonikerbrev 1:9).

Gehenna var en søppelplass utenfor Jerusalem hvor man brente lik som man mente ikke var verdig å få en vanlig begravelse. 
Bibelen beskriver de dødes tilstand som en søvn, en tilstand som betyr at man ikke eksisterer lenger.
Se forøvrig [[gehenna]] som er det greske ordet som er oversatt med helvete i norske bibeloversettelser. I denne dalen ble lik av forbrytere som ikke var verdig til å få en begravelse brent som nevnt.