Redigerer Helotene (avsnitt)

===Heloter og kleros===
Helotene ble tildelt borgerne for å utføre arbeid på deres ''kleros''. Det nevnes i forskjellige kilder at disse tjenerne fulgte en eller annen spartaner. [[Plutark]] (''Agesilaus' liv'', III, 1) sier at Timaea, kong [[Agis II]]s kone, «var freidig nok til å viske blant sine helotjomfruer»; at barnet hun ventet egentlig var [[Alkibiades]]' barn, og ikke av hennes ektemann. Dette indikerer en viss grad av tillit. I det [[4. århundre f.Kr.]] brukte borgerne også løsøreslaver til husarbeid. Noen heloter var også tjenere for unge spartanere under deres [[agoge]] (spartansk utdannelse). Disse var μόθωνες, ''mothōnes''. Helotene kunne også være håndverkere eller handelsmenn.

Det ble krevd av dem at de skulle overlevere en fastsatt del av avlinger (ἀποφορά, ''apophóra''), mens heloten beholdt overskuddet. Ifølge Plutark var denne delen 70 ''[[Antikke greske måleenheter|medimnos]]'' bygg for en mann, 12 for en kvinne, i tillegg til olje og vin i fornuftige mengder for behovet til en kriger og hans familie eller enke. Eksistensen av ''apofora'' er bestridt av [[Tyrtaios]], sitert av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: «For det andre pleidde de å bringe halvparten av all frukt og grønnsaker fra markene deres til Sparta, selv om det ikke ble lagt en fast skatt på dem...Som esler nedtrykket av sine tunge byrder, brakte de av nødvendighet halvparten av fryktene som kornlandet bærer til sine herrer» (IV, 14, 4–5). Dette gjelder riktignok perioden rett etter den første messenianerkrigen da forholdene uten tvil var hardere.

Etter at de hadde betalt sin skatt, kunne heoltene ofte leve ganske godt. Landene til [[Lakonia]] og Messenia var svært fruktbare, og tillot ofte to avlinger i året. En viss grad av rikdom var mulig. I [[223 f.Kr.]] kjøpte 6000 heloter seg fri for 500 [[drakme]]r hver, en betydelig sum på den tiden. Spartanerne satte riktignok i gang tiltak for å forhindre at helotene ble for rike.