Redigerer Hellig krig i Det gamle testamentet (avsnitt)

== Bann ==
{{sitat|Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilhøre Herren. Bare skjøgen Rahab og alle som er i huset hos henne, skal få leve, fordi hun skjulte de mennene vi sendte ut. Dere må vokte dere vel så dere ikke får trang til bannlyst gods og tar av det som er viet til undergang. For da fører dere bann og ulykke over Israels leir. Men alt sølv og gull og alle saker av kobber og jern skal være viet til Herren og bringes til hans skattkammer.»|Josva 6:17-19|right}}I en del hellige kriger erklæres krigsbyttet «i [[bann]]» ({{hebraisk|חרם}}). Dette innebærer at ingen har lov å ta noe av byttet, men at det i sin helhet skal ødelegges og brennes: «Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna» (5 Mosebok 2:34; cf. 3 Mosebok 27:28-29; 4 Mosebok 18:14; 21:2; Josva 6:17-19). En av grunnene til Kong Sauls fall fra tronen var ifølge 1 Samuelsbok 15 det at han ikke overholdt et bann. Samuel hadde krevd full bannlysning av amalekittene, men Saul lot buskapen og høvdingen være i live. Da dette ble avslørt heter det «Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel» (1 Samuel 15:35).