Redigerer Hellfire Club (avsnitt)

== Nedgangen og avvikling av Dashwoods klubb ==
[[Fil:William Hogarth - John Wilkes, Esq.png|thumb|John Wilkes, karikert av William Hogarth.]]
Avviklingen av Dashwoods klubb var mer komplisert. Første årsak var at statsminister [[John Stuart, 3. jarl av Bute|lord Bute]] i [[1762]] utnevnte Dashwoods som sin [[Storbritannias finansministre|finansminister]], til tross for at Dashwood hadde omdømme for ikke å være i stand til forstå «en barregning med fem tall».<ref>Long, David (2011): [https://books.google.no/books?id=N147AwAAQBAJ&pg=PT27&lpg=PT27&dq=Dashwood+%2B+%22a+bar+bill+of+five+figures%22&source=bl&ots=haGsSyu-OP&sig=mYJnfneysXzIeNAn2frdno-U19M&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi2sZrzk9rOAhWhBZoKHS-cAYMQ6AEIGTAB#v=onepage&q=Dashwood%20%2B%20%22a%20bar%20bill%20of%20five%20figures%22&f=false ''English Country House Eccentrics''], The History Press</ref><ref name="AncientHistorical">[http://ancienthistoricalsociety.com.thesacredsociety.org/HellFireClub.html «The HellFire Club»] {{Wayback|url=http://ancienthistoricalsociety.com.thesacredsociety.org/HellFireClub.html |date=20160318114715 }}, ''Ancient Historical Museum''</ref> Dashwood sa fra seg sin posisjon året etter som følge av å ha forsøkt å innføre en skatt på cider som førte til høylytte protester og opptøyer. Lord Bute gikk også av.<ref>Ashe, Geoffrey (2005): ''The Hell-Fire Clubs'', s. 155</ref> Dashwood satt da i Overhuset etter å tatt tittelen baron Le Despencer etter at den foregående tittelinnehaveren var død.<ref name="Ashe_157">Ashe, Geoffrey (2005): ''The Hell-Fire Clubs'', s. 157</ref> Det var deretter et forsøk på å få arrestert [[John Wilkes]] for oppviglerske injurier mot kongen ([[Georg III av Storbritannia|Georg III]]) i det beryktede utgave 45 av hans avis ''The North Briton'' tidlig i 1763.<ref name="Ashe_157"/><ref>[http://www.bl.uk/collection-items/radical-newspaper-the-north-briton-no-45 «Radical Newspaper: The North Briton no. 45»], ''British Library''</ref><ref>Lynch, Jack (sommeren 2003): [https://www.history.org/Foundation/journal/summer03/wilkes.cfm «Wilkes, Liberty, and Number 45»], ''CW Journal''</ref> Ved en undersøkelse autorisert av en generell bemyndigelse (muligens fremmet av [[John Montagu, 4. jarl av Sandwich|lord Sandwich]] som ville bli kvitt Wilkes),<ref>Ashe, Geoffrey (2005): ''The Hell-Fire Clubs'', s. 158</ref> ble en versjon av boken ''The Essay on Woman'' oppdaget, klargjort for trykking. Verket var skrevet av [[Thomas Potter]] og fullført av Wilkes. Den var uforskammet, [[blasfemi]]sk, ærekrenkende, grov, og uanstendig, men ikke [[pornografi]]sk, men helt klart ulovlig i henhold til lovene på denne tiden. Myndighetene benyttet den som en årsak til drive Wilkes i eksil. Mellom 1760 og 1765 ble ''Chrysal, or the Adventures of a Guinea'' av Charles Johnstone utgitt.<ref>Ashe, Geoffrey (2005): ''The Hell-Fire Clubs'', s. 177</ref> Den inneholdt fortellinger som med letthet kunne identifiseres med klubben på Medmenham, en av disse ble lord Sandwich latterliggjort for å blandet sammen en apekatt med djevelen. Boken ga støtet til klubben ved Medmenham ble assosiert med Hellfire Club. Wilkes angrep tilbake i 1763 med skrifter som hengte ut klubben på Medmenham og avslørte den nådeløst til offentlig forakt. Det var da åpent for spekulasjoner om hvilke uhyrligheter medlemmene av klubben drev på med, og en oppdatert utgave av Chrysal kom ut i 1766 som utbroderte Wilkes’ avsløringer.<ref name=" NaughtyNuns"/> På denne tiden var mange av de opprinnelige medlemmene enten døde eller for langt unna til at klubben kunne fortsette som tidligere.<ref>Ashe, Geoffrey (2005): ''The Hell-Fire Clubs'', s. 167</ref> Klubben opphørte antagelig i 1762 da Dashwood ble utnevnt, men etter 1766 var klubben åpenbart nedlagt for godt.