Redigerer Helios (avsnitt)

== Helios-kulten ==
Helios-kulten eller soldyrkelsen hadde en gang vært alminnelig og rådende blant folket i den førgreske kulturen, i henhold til L.R. Farnell, «men svært få av samfunnene i den senere historiske perioden opprettholdt den som en innflytelsesrik faktor i statsreligionen.»<ref>Farnell, L.R. (1909): ''The Cults of the Greek States'', bind 5, New York/London: Oxford University Press, s. 419f.</ref> De [[Attika|attiske]] kildene tenderer å gi et uunngåelig [[athen]]sk skjevhet på antikkens greske religion, og «ingen athener kunne bli forventet å dyrke Helios eller Selene,» observerte John Burnet, «men han kunne tenke på dem som guder, ettersom Helios var den største guden på Rhodos, og Selene ble dyrket på [[Elis]].»<ref>Burnet, John (1924): ''Plato: Euthyphro, Apology of Socrates, and Crito'', New York/London: Oxford University Press, s. 111.</ref> James A. Notopoulos betraktet Burnets skille som kunstig: «Å tro på eksistensen av gudene involverer anerkjennelse av dyrkelse [av dem].»<ref>Noutopolos, James A. (February 1942): «Socrates and the Sun», ''The Classical Journal'' '''37'''.5, s. 260–274.</ref> [[Aristofanes]]’ drama ''Freden'' (421 f.Kr.) setter dyrkelsen av Helios og Selene i kontrast med de mer vesentlige tolv olympiske gudene, som de representative gudene til perserne (sammenlign med persiske [[Hvare-khshaeta]], «den strålende sol», og månegudinnen [[Mah]]), noe som antyder at Helios og Selene var guder av mindre betydning for antikkens grekere.<ref>Notopoulos (1942), s. 265.</ref>

Helios hadde en kult på [[Korint]]s [[akropolis]], som geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] merket seg.<ref>Pausanias: ''Beskrivels av Hellas'', 2.1.6.</ref> Men den største kulten synes uten tvil å ha vært på øya Rhodos, hvor det synes som det eneste sted hvor Helios hadde en dominerende og betydningsfull kult,<ref>Burkert (1982), s. 174.</ref> fremstilt med et spektakulært rite hvor et firspann, en vogn trukket av fire hester, ble drevet over en avgrunn og ned i havet og således med overtoner av Faëtons forfatning. Deres årlige idrettsleker ble holdt i Helios’ ære. [[Kolossen på Rhodos]] var dedisert til solguden. 

Imidlertid synes som om [[Dorere|dorerne]] æret Helios, således var det en spredt kult for solguden på det greske fastlandet. Spredningen av kulter på steder som [[Sikyon]], [[Argos]], Ermioni, [[Epidauros]], [[Lakonia]] og Helios’ hellige kyr ved [[Kapp Matapan|Matapan]], synes å antyde at guddommen hadde en plass, om ikke alene, så som en del av dorernes religion, sammenlignet med andre steder i [[antikkens Hellas]]. Det er også mulig at det var dorerne som importerte hans kult til Rhodos.<ref>Larson, Jennifer (2010): «A Land Full of Gods: Nature Deities in Greek Religion», i: Ogden, Daniel, red.: ''A Companion to Greek Religion''. Malden, MA: Wiley-Blackwell, s. 56–70.</ref>

I [[Platon]]s [[Staten (dialog)|''Staten'']], er Helios, solen, det symbolsk avkommet til ideen om det gode.<ref> Platon: Staten,  516 B</ref>