Redigerer Helena (avsnitt)

=== Fødsel ===
De fleste kilder, inkludert ''Iliaden'' og ''Odysseen'', nevner Helena som datter av [[Zevs]] og [[Leda]], og som hustru av [[Menelaos]], konge av Sparta.<ref>Homer: ''Iliaden'', III, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D191 199], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D381 418], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D421 426]; ''Odysseen'', IV, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D183 184], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D219 219]; XXIII, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D23%3Acard%3D181 218]. (engelske oversettelser)</ref> I [[Evripides]]' drama ''Helena'', skrevet på slutten av 400-tallet f.Kr., er den eldste kilde som nevner den mest kjente redegjørelse av Helenas fødsel; at selv om hennes antatte far var [[Tyndareos]], var hun faktisk datter av Zevs. I form av en svane ble gudenes konge jaget av en ørn og søkte tilflukt hos Leda. Svanen fikk hennes hengivenhet, og de to lå med hverandre. Leda frambrakte deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>Euripides: ''Helena'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 16–21] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 |date=20160410015050 }}, [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 257–259] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 |date=20160410015052 }}</ref> Første vatikanmytograf (de anonyme forfattere av tre tekster i et middelaldermanuskript) innførte forestillingen om at det var to egg som kom fra denne foreningen: det ene inneholdt [[Dioskurene|Kastor]] og [[Dioskurene|Polydevkes]] og det andre med Helena og [[Klytaimnestra]]. Uansett, den samme forfatteren uttrykte senere at Helena, Kastor og Polydevkes ble frambrakt fra et enkelt egg.<ref>First Vatican Mythographer, VM I 204, jf. Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 320–321; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 350; Moser, Thomas C. (2004): ''A Cosmos of Desire'', s. 443–444</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forklarte senere at Leda hadde samleie med både Zevs og Tyndareos den natten hun ble gravid med Helena.<ref name="III, 10.7">Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 III, 10.7] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 |date=20160410015055 }}</ref>

På den annen side, i ''Kypria'', en av tekstene i ''[[Den episke syklus]]'', var Helena datteren til Zevs og gudinnen [[Nemesis]].<ref>''Kypria'', fragment 9 PEG.</ref> Dateringen av ''Kypria'' er usikker, men det er generelt antatt å bevare tradisjoner tilbake til minst 600-tallet f.Kr. I ''Kypria'' ville ikke Nemesis gå til sengs med Zevs, og hun forvandlet derfor form til ulike dyr i sine forsøk på å unnslippe Zevs, før hun til sist tok form som en gås. Zevs forvandlet seg til samme type [[Fugler|fugl]] og besteg henne i denne formen. Nemesis la deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>[[Athenaios]] 8.334b-d, siterer ''Kypria''; ''Kypria'', fragment 10 PEG.</ref> Formodentlig ble det beskrevet i ''Kypria'', tekst som ikke er bevart, at dette egget ble gitt til Leda.<ref>I komedien ''Nemesis'' fra 400-tallet f.Kr. av [[Kratinos]], ble Leda bedt om å sitte på et egg slik at det skulle hekkes, og det er ingen tvil om at egget var frambrakt av Nemesis; jf. Kratinos, fragment 115 PCG; Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref> Senere kilder uttalte enten at egget ble fraktet til Leda av en gjeter som oppdaget det i en lund i [[Attika]], eller at det sluppet i fanget hennes av [[Hermes]].<ref name="III, 10.7" />

Asklepiades fra Tragilos og [[Katasterismoi|Pseudo-Eratosthenes]] har kommet med en lignende fortelling, bortsett fra at Zevs og Nemesis ble svaner istedenfor gjess.<ref>Asklepiades, 12F11, Pseudo-Eratosthenes: ''Katasterismoi'', 25.</ref> Timothy Gantz har foreslått tradisjonen med at Zevs kom til Leda i form av svane som avledet fra versjonen hvor Zevs og Nemesis ble forvandlet til fugler.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref>

[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] uttalte at på midten av [[100-tallet]] e.Kr. var levningene av eggeskall, knyttet opp i sløyfer, fortsatt hengende fra taket i tempelet på [[akropolis]] i Sparta. Folk mente at dette var «det berømte egget som legenden sier Leda brakte fram». Pausanias reiste til Sparta for å besøke helligdommen, dedisert til prestinnene [[Hilaeira]] og hennes søster Foebe, for å kunne se relikvien med egne øyne.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=chapter%3D%2398;layout=;loc=3.15.1 III, 16.1]; jf. Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', 26–27</ref>