Redigerer Harold H. Tittmann (avsnitt)

=== Diplomatisk karriere ===
====Paris====
I 1920 begynte han å arbeide i den amerikanske utenrikstjeneste, og ble sendt til [[den amerikanske ambassade]] i [[Paris]] som tredjesekretær. 
====Roma====
I 1925, året da [[Benito Mussolini]] ble diktator i Italia, ble han postet til Roma-ambassaden hvor han ble de neste elleve årene, og ble dermed en av utenriksdepartementets ledende eksperter på Det fascistiske Italia. Der møtte han Eleanor Barclay fra [[San Antonio]] i Texas. De giftet seg i 1928.<ref>{{Cite news|date=1928-02-22|title=AMERICAN DIPLOMAT WEDS.; Harold Tittman Jr., Rome Attache Marries Eleanor Barclay in Paris|language=en-US|work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1928/02/22/archives/american-diplomat-weds-harold-tittman-jr-rome-attache-marries.html|access-date=2021-01-07|issn=0362-4331}}</ref> Deres første sønn, Harold III, ble født i 1929, og deres andre sønn, Barclay, ble født i 1932.<ref name=":0" />

I 1936 ble han overført til utenriksdepartementet i Washington, hvor han tilbrakte tre år i avdelingen for vesteuropeiske anliggender. 
====Genève (og Vatikanet)====
I august 1939, noen uker før andre verdenskrig utbrøt, ble han sendt til [[Genève]] i Sveits  som generalkonsul. 

Hans engasjement i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] begynte på samme tid, idet han også ble  deltidsassistent for [[Myron Charles Taylor|Myron Taylor]], president Roosevelts personlige representant til [[Pavestolen]]. Selv om de fleste europeiske og amerikanske nasjoner hadde ambassadører til Den hellige stol, kunne ikke president Roosevelt etablere diplomatiske forbindelse med Pavestolen på grunn av religiøse motforestillinger i en stort sett protestantisk nasjon. Derfor ble hans sendemann ikke ambassadør, men «presidentens personlige representant».<ref name=":1">{{Cite book|last=Failmezger|first=Victor|url=https://www.worldcat.org/oclc/1105147914|title=Rome : city in terror : the Nazi occupation 1943-44|date=22. september 2020|isbn=978-1-4728-4128-5|location=Oxford, UK|oclc=1105147914}}</ref>  Taylor gjorde sitt beste for å paven til å prøve å påvirke Mussolini til å forbli nøytral under krigen. Paven sendte mange meldinger til Mussolini i denne ånd i løpet av første halvdel av 1940, og det samme gjorde Taylor, men den 10. juni 1940, etter [[British Expeditionary Force]]s (BEF) nederlag i Frankrike, erklærte Italia krig mot Storbritannia. Etter at dette skjedde, ble det klart at Taylors oppdrag hadde mislyktes. De europeiske ambassadører til Italia flyttet ut av sine ambassader i Roma, og inn i [[Vatikanstaten]] deres lands diplomatiske forbindelser med Italia ble avbrutt.

I september 1941 søkte Pavestolen å få amerikanerne til å sende humanitær hjelp til litauere og polakker som var blitt deportert til harde kår i fangeleirer i særlig de asiatiske deler av [[Sovjetunionen]]; henstillingen ble formidlet av Harold Tittmann.<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 165, s 295-296.; i november overbragte Tittmann en beklagelse fra USA om at man ikke hadde så langt klart å få dette til; Dokument 211, s. 361-362</ref> Senere på høsten kom lignende henstillinger, medisinsk hjelp til underernærte barn i Hellas, og lignende til nødstedte i Frankrike og Belgia.<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 193, s 337-338.</ref>

====Vatikanet====
Etter [[angrepet på Pearl Harbor]] og USA inntreden i krigen i desember 1941, ble Tittmann omplassert til Roma, og  flyttet også inn i Vatikanet der han ble ''[[chargé d'affaires]]'' og president Roosevelts den viktigste informasjonskilde til hendelsene i det fascistiske Italia. Henstillingene fra Vatikanet til USA omfattet fra nå også ønske om opplysninger og italienske og tyske krigsfanger i Sovjetunionen, for å kunne formidle informasjon til pårørende og muligens humanitær hjelp;<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 265, s 421; Dokument 272 s.427.</ref> ikjen måtte Tittmann melde tilbake at USAs henvendelser til russerne ikke hadde ført til noe resultat.<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 288, s 441-442.</ref> Mange liknende henvendelser, noen ganger med et mer oppløftende utfall, passerte gjennom Tittmanns hender de årendne det stod på. Fra sommeren 1942 ble også de gjensidige henvendelser å kretse om jødenes sikkerhet.<ref>F.eks. [[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 393, s 556-557.</ref> 

Etter at Taylor kom tilbake til USA, forble Tittmann i Vatikanstaten frem til frigjøringen av Roma i juni 1944. Da flyttet han og familien tilbake til Roma hvor han ble værende til 1946.<ref name=":1" />

====Etterkrigstiden====
Han ble deretter utnevnt til amerikansk ambassadør til [[Haiti]].<ref name=":2">{{Cite web|title=Harold Hilgard Tittmann Jr. - People - Department History - Office of the Historian|url=https://history.state.gov/departmenthistory/people/tittmann-harold-hilgard|access-date=2021-01-05|website=history.state.gov}}</ref>

I 1948 ble han utnevnt til ambassadør i [[Peru]],<ref name=":2" /> en stilling han hadde til 1955. 

Deretter vare han ledr av ''Intergovernmental Committee for European Migration in Geneva'' ([[International Organization for Migration]]) fra 1955 til han gikk av i 1958 i en alder av 65 år. 

Han brukte sin pensjonisttilværelse på å skrive memoarene fra sin tid i Vatikanet; boken ble  redigert og utgitt av sønnen Harold H. Tittmann III. 

Han døde i Manchester i Massachusetts den 29. desember 1980, noen dager før hans 88-årsdag.<ref>{{Cite news|title=TITTMAN, HAROLD H. JR.|language=en-US|work=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/archive/local/1980/12/31/tittman-harold-h-jr/96148ac5-b278-4200-96d6-f7b55bcf007a/|access-date=2021-01-05|issn=0190-8286}}</ref>