Redigerer Harald Maddadsson (avsnitt)

== Strid med Norge ==
I [[1194]] da kong [[Sverre Sigurdsson]] (ca. 1145&ndash;1202) var konge i Norge, samlet  lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for [[øyskjeggene]] (''eyjarskeggjar'') på Orknøyene og seilte mot Norge. Som konge hadde de Olavs unge fostersønn, [[Sigurd Magnusson (1180–1194)|Sigurd]], sønn av kong [[Magnus V|Magnus Erlingsson]]. Øyskjeggene ble beseiret i [[slaget ved Florvåg]] utenfor [[Bergen]]. Om lag 2500 mann ble drept i det blodige slaget. Liket av Sverre Magnusson ble vist fram for kong Sverre i Bergen slik at han skulle forsikre seg at motstanderen var død. Deretter løftet kong Sverre hodet mot Orknøyene og krevde at Harald jarl måtte svare for seg for sin andel i opprøret. I [[1195]] seiler jarlen til Norge for å forlike seg med Sverre.

Det såkalte ''såttmålet'' utredet de rettslige og politiske forbindelsene mellom jarl og konge.
Som passende straff for å ha støttet opprørere tok kong Sverre jarldømmet over [[Shetland]] fra Harald og som ble lagt direkte under den norske tronen og aldri gitt tilbake. I praksis blir Harald Maddadsson sittende som jarl, men var underlagt den norske kongen. Harald måtte også akseptere en kongelig sysselmann, men denne ble drept etter Sverres død. Forliket mellom jarl og konge ble senere stadfestet i [[1210]] og på nytt i [[1267]].<ref>''Orknøyingenes saga'', kapittel 112; ''Sverres saga'', kapittel 125.</ref>

Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16&nbsp;km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet.