Redigerer Hans Ulrich Mølmann (avsnitt)

== Forretnings- og industrivirksomhet ==
Mølmann var interessert i oversjøisk handel og bergverksdrift,<ref>Johansen (1931), s. 114</ref> og han hadde både mot og midler til å investere i flere store anlegg og virksomheter. Hans plikter som lagmann hindret ham heller ikke i å ha en stor privatøkonomisk virksomhet.

Han nøt stor anseelse som forretningsmann, også hos kongen, og fra 1770 finnes et brev til ham fra kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]. Mølmann var blitt konferensråd to år tidligere. Dette var betegnelsen på kongens rådgivere i viktige saker.<ref>{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/rangforordningen-11-februar-1693/|tittel=Rangforordningen, 11. februar 1693|besøksdato=2019-01-21|etternavn=103982@au.dk|språk=da|verk=danmarkshistorien.dk}}</ref> Tittelen var muligens honorær, men kongen ba ham om råd når det gjaldt utviklingen av handelsvesenet. Han ønsket å gå nye veier «til ophjælp av Commerce-væsenet», og ba Mølmann sende noen forslag direkte til kongen om hvordan dette best kunne gjøres. Han skrev at han kjente godt til Mølmanns innsikt og erfaring på dette området.<ref name=":2" />

I 1750-årene gjorde den dansk-norske stat mye for å oppmuntre til oppstart av industriell virksomhet. Bedriftene kunne nyte godt av tollbeskyttelse, skatte- og avgiftsfritak og andre fordeler. Mølmann var involvert i tre slike fabrikker: et sukkerraffineri, et tobakksspinneri og et jernverk, i tillegg til at han hadde interesser i [[Røros Kobberverk]].<ref name=":0">Amundsen (27. januar 1923)</ref>

=== Sukkerraffineriet ===
[[Fil:Sukkerhuset.jpg|miniatyr|Sukkerhuset, reist 1754{{byline|Helt}}]]
[[Vestindisk-guineisk Kompagni]]s sjef, grev Moltke, henvendte seg til Mølmann om muligheten for å opprette et «Sukkerraffinaderi» i Trondheim, slik det allerede fantes i Bergen og Halden. Sukkerraffineriet ble grunnlagt, med privilegier av 11/12 1752 for Trondhjems stift og Nordlandene, «forsaavidt de sidste handler med Trondhjem».<ref name=":1" /> En stor bygning, kalt [[Sukkerhuset]], ble oppført for raffineriet. På [[Gerhard Schøning]]s fasadetegning av huset fra 1754 står det «M», for Mølmann, over inngangsdøren.

Raffineriet var, bortsett fra bergverkene, det største industrianlegget [[Nordenfjells|nordenfjelds]]. Driften ble lagt til et interessentskap, med Mølmann som den største partisipanten og Hans Hornemann som den nest største (50 parter). Disse to var også raffineriets hoveddirektører. De øvrige kollegene fra «Toldsocietetet» var også med i interessentskapet.<ref name=":1" />

Det ble ganske raskt problemer med å få nok råsukker fra København. Partisipantene i raffineriet opprettet da et eget selskap, ''Den trondhjemske Fart og Handel på de dansk-amerikanske Eilænder'', og satte egne skip inn i farten på Vestindia. Igjen var det Mølmann og Horneman som hovedinteressenter. Skipene kom fra byens egen flåte.<ref name=":3" />
[[Fil:Sukkerhuset Sverres gate 15 (1754).jpg|alt=Fotografi av en fasadetegning av Sukkerhuset fra 1754|miniatyr|Gerhard Schønings tegning fra 1754. Han husket nok feil. Bygningen har aldri hatt mur i andre etasje. Over inngangen: «M» for Mølmann.]]
Raffineriet gikk svært bra de første årene, men fikk etterhvert konkurranse fra København. Det ble aldri noen stor bedrift, men produserte sukker og sirup i mer enn 100 år. Det er ikke kjent hvor lenge Mølmann var direktør for raffineriet.<ref name=":0" />

=== Mostadmark Jernverk ===
Mølmann fikk med seg det samme interessentskapet da han ønsket å ta opp igjen driften av [[Mostadmarken jernverk|Mostadmark Jernverk]] i daværende [[Strinda prosti#Sogn i Strinda prosti|Strinda prestegjeld]]. Driften hadde da ligget nede i flere år. Mostadmarken var det eneste jernverket nordenfjelds. Interessentskapet fikk sitt jernverksprivilegium i august 1758.<ref name=":1" />

Gerhard Schøning skrev i en reisebeskrivelse fra 1775 at verksanlegget på dette tidspunktet var nytt. Malmforsyningen var allerede da et problem, og Schøning skrev at det ble innført malm både fra Smøla og Sunnmøre.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/bind%202%20s%20507-517-red.pdf|tittel=Årbok|etternavn=N.N.|fornavn=|utgiver=Strinda historielag|år=1959|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=507–512|kapittel=Mostadmarken Jernverk|sitat=}}</ref>

Mølmann døde i mai 1778. Etterhvert falt de andre medlemmene i interessentskapet bort, og driften ser ut til å ha vært drevet videre av de respektive partisipantenes arvinger. Driften omtales som innskrenket, antagelig som følge av problemer med kull- og råstofforsyningen. Denne driftsperioden i jernverkets historie ser ut til å opphøre i 1817, da masovnen ble brukt for siste gang. Gruvedriften i Vennafjellet opphørte i 1813.<ref name=":4" />

=== Tobakksspinneriet ===
I 1758 ble det opprettet et tobakksspinneri i Trondheim, etter «kongelig allernaadigst almindelig Tilladelse». Tobakksblader ble importert fra Amsterdam, og prosessen i Trondheim besto i å tilsette sirup, sukker og malt, for å kunne levere skråtobakk til det store markedet nord for Dovre.<ref name=":3" /> Tobakksspinneriet var organisert som et moderne aksjeselskap. Mølmann var også her den største interessenten, og ble én av fem hoveddirektører. Fabrikken viste seg å ikke være lønnsom, og ble nedlagt etter et par år. Dette førte ikke til noen stor katastrofe, ettersom aksjene var fordelt på svært mange hender, og de største interessentene, som Mølmann, hadde økonomi til å tåle tapet.<ref name=":0" />