Redigerer Hans Litten (avsnitt)

=== 1. mai-rettssaken 1929 ===
I 1929 forsvarte Litten deltakerne i et 1. mai-tog i Berlin som ble slått ned med makt, noe som drepte mer enn 30 demonstranter og skadet hundrevis. Arbeiderne ble siktet for grovt fredsbrudd i kombinasjon med opptøyer. For å forberede seg til forsvaret stiftet Litten, sammen med 
[[Alfred Döblin]], [[Heinrich Mann]] og [[Carl von Ossietzky]], en «komité for å undersøke mai-hendelsene i Berlin». Litten hadde selv vært vitne til demonstrasjonen og den brutale oppførselen til politiet, og ble banket opp da han skrev ned navnene på vitner og ofre. Han anmeldte daværende Berlin-politisjef [[Karl Zörgiebel]] for å ha oppfordret til 33 drap. I sin innledning sa han:

:«Zörgiebel har vært medlem av det sosialdemokratiske partiet i mange år. Han vet derfor at arbeiderklassen, selv i det keiserlige Tyskland og tsar-Russland, aldri tillot et politiforbud å ta fra dem retten til å gå i 1. mai-tog. Han vet også at en sosialistisk utdannet arbeiderklasse aldri vil tillate at denne retten blir tatt fra dem. Så dersom tiltalte likevel opprettholdt demonstrasjonsforbudet, visste han at demonstrasjoner fortsatt ville finne sted. Som en person med normalt talent visste imidlertid tiltalte at opphevelsen av forbudet mot demonstrasjoner ikke kunne ha hatt noe i nærheten av så forferdelig effekt som den voldelige håndhevelsen av forbudet mot demonstrasjoner hadde.»<ref>Carlheinz von Brück: ''Ein Mann, der Hitler in die Enge trieb. Hans Littens Kampf gegen den Faschismus. Ein Dokumentarbericht''. Union, Berlin 1975, S. 58; siehe auch Knut Bergbauer u. a.: ''Denkmalsfigur. Biographische Annäherung an Hans Litten''. Wallstein, Göttingen 2008, ISBN 978-3-8353-0268-6, S. 108.</ref>

Anklagene mot Zörgiebel ble henlagt av statsadvokaten. Litten ga seg imidlertid ikke, og anklaget Zörgiebel for ytterligere drap i et forsøk på å få ham til å saksøke ham for ærekrenkelse. Selv om Zörgiebel ikke saksøkte Litten, saksøkte han i stedet en arbeider som hadde slått ham. Litten overtok forsvaret til denne arbeideren. I rettssaken forsvarte Litten ham med argumentet om at arbeideren hadde handlet ut fra berettiget sinne på grunn av Zörgiebels 33 drap. Rettsvesenet ønsket ikke å utsette seg for å måtte forfølge bevisene som ble lagt fram; Littens søknad om bevis ble i stedet avslått med den begrunnelse at straffansvaret for volden mot Zörgiebel ikke ville falle bort, selv om anklagen om drap mot Zörgiebel ble antatt å være sann.