Redigerer Hallvardskatedralen (avsnitt)

==== Oslo domkapitel ====
I 1152-54 var den pavelige utsendingen den engelske [[kardinal]] [[Hadrian IV|Nicolas Breakespeare]] (senere pave [[Hadrian IV]]) i [[Skandinavia]] i forbindelse med at Hallvardskatedralen og øvrige Skandinaviske domkirker skulle underlegges [[pave|paven i Rom]]. Breakespeare framførte i sakens anledning at det skulle være [[kapitel]] og skole ved bispesetene Oslo, Nidaros, Bergen og [[Hamar]].

Allerede i 1157 var det [[geistlig]]e sentrum med biskop og [[domkapitel]] i full orden i Oslo.<ref>Anders Landgangen: «Oslo katedralskole i middelalderen og dens lokale til 1624», ''Oslo katedralsskoles historie'', 2004</ref> Kapitelet besto av en utskilt gruppe prester som tok seg av arbeidet med [[liturgi]]en, blant annet gjennom tjeneste ved domkirkens mange altre – Hallvardskatedralen skal ha hatt rundt 20. Som medlem i kapitelet ble man kalt kor(s)bror eller domherre (latin [[kannik]]). Å være korsbror ga status og egne rettigheter. Domkapitelet ved Hallvardskatedralen var Oslos og Østlandets mektiske og mest ansette institusjon gjennom middelalderen.

[[Fil:HugoHunchbackNotreDame02.jpg|thumb|Skjeldulf Helgesson – rektor ved Oslo skole rundt 1383 – hadde, i likhet med flere av skolen lærere, studert i Paris. Universitetet i Paris sprang ut av miljøet ved Paris’ bispesete på 1100-tallet, og fikk tidlig en framskutt posisjon i Europeisk åndsliv. På tegningen [[Notre-Dame|Notre-Dame-katedralen]] med omgivelser som [[Victor Hugo]] forestilte seg dem i 1831.]]

Kong [[Inge Krokrygg]] ble gravlagt i Hallvardskatedralen i 1161, og [[Orm Kongsbror]] i 1184[[Fil:Pope Hadrian IV.jpg|left|118px|thumb|Breakespeare (senere pave Hadrian IV; ca. 1100-1159) framførte at det skulle være kapitel og skole ved bispesetet i Oslo.]]