Redigerer H.C. Andersen (avsnitt)

== Forfatterskapet == 
Etter at han var ferdig på skolen (2. januar 1829), debuterte han med ''Fodrejse fra Holmens Canal til Østpynten af [[Amager]] i aarene 1828 og 1829'' – en ironisk og parodisk reiseskildring, der vi følger en dikters vandring i utkanten av København natten mellom nyttårsaften og 1. nyttårsdag i årsskiftet 1828/1829, og der dikteren opplever en rekke merkelige og fantastiske hendelser.

Senere skulle H.C. Andersen utgi ca. 20 reiseskildringer, men disse var seriøse og relativt dokumentariske, og bygd på hans mange og store reiser rundt i [[Europa]]. H.C. Andersen ble en av de mest bereiste personer i sin tid, med over 30 store utenlandsreiser. Reiseskildringene hans ble ganske mye lest, for dette var en av de få mulighetene folk hadde til å bli kjent med andre land.

I 1831 ble hans første egentlige diktsamling utgitt, og han var på sin første utenlandsreise, til [[Tyskland]], hvor han blant andre møtte dikteren [[Adelbert von Chamisso|Chamisso]].<ref>[http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=chamisso2002011302 In Andersens Stammbuch - Adelbert von Chamisso]</ref>

Etter sin første store reise til [[Italia]] skrev H.C. Andersen [[roman]]en ''Improvisatoren'' (1835), og dette regnes som hans store gjennombrudd som forfatter. Det er en kunstnerroman som utspiller seg i [[Italia]], og her fins en rekke fine skildringer av italienske byer, landskaper og folkeliv som leserne falt for. I dag er vel denne romanen mer interessant som kilde til kunnskap om improvisasjonskunstneren H.C. Andersen. Han elsket nemlig å opptre, fabulere, fortelle, deklamere og underholde i selskapslivet og på scenen.

I 1835 debuterte også Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med fire eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han så gjorde.

I de følgende år skrev han flere skuespill og romanene ''[[O. T.]]'' og ''[[Kun en Spillemand]]''. Etter en reise (1840–41) til blant annet [[Italia]], [[Malta]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]], ga han i 1842 ut reiseskildringen ''[[En Digters Bazar]]''. I 1857 var H.C. Andersen på besøk hos den engelske forfatteren [[Charles Dickens]] i England, og i 1862–63 reiste han i blant annet [[Spania]] og [[Marokko]], skildret i ''[[I Spanien]]''.
[[Fil:HC Andersen2.jpg|thumb|[[August Saabye]]s skulptur (1877) av H.C. Andersen i [[Kongens Have]]]]

Det var likevel med [[eventyr]]ene, at H.C. Andersen fikk den største suksessen, som vennen [[Hans Christian Ørsted|H.C. Ørsted]] hadde spådd. De er oversatt til mer enn 100 språk. Blant de mest berømte er ''[[Fyrtøyet]]'', ''[[Prinsessen på erten]]'' (1835), ''[[Den lille havfrue (eventyr)|Den lille havfrue]]'', ''[[Keiserens nye klær]]'' (1837), ''[[Den stygge andungen]]'' (1843), ''[[Snedronningen]]'' (1844) og ''[[Piken med svovelstikkene]]'' (1848).

=== H.C. Andersen og Norge ===
Andersen opplevde nordmenn som utrivelige, uoppdragne som de «norske Børn» han iblant traff hjemme hos Collins, arrogante som [[J.S. Welhaven]], høyrøstede og skrytende. [[Henrik Wergeland]] tok han seg ikke bryet med å lese, og da [[Bjørnstjerne Bjørnson]] vakte oppsikt i København fra 1856 og fremover, bekreftet det bare Andersens oppfatninger. Byen [[Silkeborg]] beskrev han som «kjedelig og bevidst som en Nordmand».<ref>[[Francis Bull]]: «H.C. Andersen og Bjørnson», ''Essays'' (s. 135), Gyldendal forlag, Oslo 1964</ref>

Men 28. april [[1861]] traff Andersen omsider Bjørnson mens de begge var i [[Roma]], og møtet gikk over all forventning. Bjørnson skrev til kritikeren Clemens Petersen:<ref>{{Kilde www |url=https://www.bibsent.no/mitt-halve-liv-bjornstjerne-bjornsons-vennskap-med-clemens-petersen-og-andre-menn-9788230000069 |tittel=Bjørnsons vennskap med Clemens Petersen |besøksdato=2021-08-02 |arkiv-dato=2021-08-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210802063722/https://www.bibsent.no/mitt-halve-liv-bjornstjerne-bjornsons-vennskap-med-clemens-petersen-og-andre-menn-9788230000069 |url-status=død }}</ref> «Ham selv blev jeg naturligvis ganske mageløst forelsket i, og jeg tror det var gjensidigt.» Andersen skrev at Bjørnson «kom mig så hjertelig imøde, jeg synes særdeles godt om ham».<ref>Francis Bull: «H.C. Andersen og Bjørnson», ''Essays'' (s. 137)</ref>

På den tid hadde Andersen en skisse til eventyret ''Laserne'' <ref>[https://www.andersenstories.com/da/andersen_fortaellinger/laserne Eventyret ''Laserne'']</ref> (= Fillene) liggende. I denne skissen er den norske fillen særdeles brautende («Jeg er norsk, og når jeg siger, jeg er norsk, så tror jeg at have sagt nok!»). 14. mai 1861 inviterte Andersen [[Jonas Collin]] og Bjørnson på kjøretur i Roma, og da Bjørnson fortalte om sin [[trilogi]] ''Sigurd Slembe'', fortalte Andersen ham om ''Laserne''. Samme kveld fant han frem kladden og begynte å omarbeide den, slik at det norske innslaget fremstår adskillig mer sympatisk. [[Ironi]]sk nok satt Bjørnson selv som tilhører til et eventyr der han intetanende hadde medvirket til kladden - og nå igjen til den endelige versjonen.<ref>Francis Bull: «H.C. Andersen og Bjørnson», ''Essays'' (s. 140)</ref>