Redigerer Hønefoss stasjon (avsnitt)

== Storskjæringa ==
Da Bergensbanen skulle knyttes sammen med Randsfjordbanen måtte man direkte vest for stasjonsområdet i Hønefoss legge skinnegangen gjennom et høyereliggende terreng av [[leire]] og [[grus]], mellom [[Veienmoen]] og [[Veienmarka]]. Denne strekningen har siden vært kjent som '''Storskjæringa'''. Arbeidet med å grave ut skjæringa begynte alt i [[1904]] og skulle stå ferdig til åpningen av Bergensbanen i 1909. Imidlertid gikk det flere ras som forsinket arbeidene. I september 1909 gikk det et ras der to arbeidere mistet livet. Det måtte derfor legges et midlertidig spor på oversiden av skjæringa, til Tolpinrud på [[Randsfjordbanen]]. I 1910 gikk det et nytt ras som ytterligere forsinket arbeidene. Strekningen var derfor ikke klar for normal trafikk før den [[1. juli]] [[1912]]. Mellom [[Veienmoen]] og [[Veienmarka]] ble det langs den gamle veien til [[Veien]] bygd bru over skjæringa. Brua ble i ettertid kjent som ''Skjæringsbrua''.

Storskjæringa er ca. 900 meter lang og ca. 21 meter dyp. Nede ved skinnegangen er den ca. 7 meter vid, mens den er omkring 70 meter vid på toppen. I gjennomsnitt beskjeftiget utgravingen av Storskjæringa 70 mann og 6–8 hester. I denne perioden ble det gravd ut {{nowrap|250 000 m³}} masse, som ble benyttet til å utvide stasjonsområdet, der blant annet et helt [[tjern]] ble fylt igjen. Massen ble fraktet til stasjonsområdet i såkalte ''vagger'', små smalsporede vogner som gikk på skinner og kunne tippes sideveis.