Redigerer Héloïse d'Argenteuil (avsnitt)

===Kloster===
'''Argenteuil:''' I 1118 trådte Heloise inn i benediktinerklosteret i [[Argenteuil]], der hun allerede hadde tilbrakt barndommen, og avla evige løfter. Hun kan ha vært priorinne der fra 1123 frem til da abbed [[Suger av Saint-Denis]] oppløste klosteret i 1129 og drev nonnene ut av klosteret.

'''Le Paraclet:''' Abélard, som overlevde sin lemlestelse  som den rasende onkel Fulbert hadde fått ham til å utføre, hadde trukket seg tilbake som munk til Saint-Denis-klosteret, grunnla en skole (klosteret ''Le Paraclet'', av typen oratorium - ''Oratorium Paracletensis'') nær Nogent-sur-Seine i [[Argenteuil]], og denne skjenket han til Héloïse og hennes søsterkommunitet. Etter dette så de to ikke hverandre på ti år. 

I 1131 stilte [[pave Innocens II]] ''Oratorium Paracletensis'' under direkte pavelig myndighet, selv om dette ikke hindret ham i å fordømme Abelard som kjetter ti år senere ved [[synoden i Sens]]. Våren 1142 døde Peter Abelard. Litt senere brakte [[Petrus Venerabilis]], storabbed for [[Cluny (kloster)|Cluny]], personlig Abelards levninger til Le Paraclete-klosteret for begravelse.

Héloïse fortsatte som abbedisse til sin død den 16. mai 1162. Hun etterlot seg sin legendariske korrespondanse med Abélard. I brevene viste Heloise seg ikke bare å være en kvinne med ekstraordinær intellektuell styrke og hjertets utvikling, men også som en begavet forfatter med subtile og elegante formuleringer, noe som ble bekreftet i samtiden, av [[augustinerkorherre]]n [[Hugo Metellus]] av [[Toul]] (ca 1080-ca 1150).

Hennes etterlatte brev regnes som viktige for fransk og europeisk litteraturhistorie, og en primær inspirasjon for utøvelsen av høvisk kjærlighet. Hennes lærde og noen ganger erotisk ladede korrespondanse er det latinske grunnlag for ''[[bildungsroman]]''sjangeren og fungerer sammen med Abélards ''[[Historia Calamitatum]]'' som en modell for den klassiske epistulære sjanger. Hennes innflytelse var med på å påvirke senere forfattere så vidt forskjellige som [[Chrétien de Troyes]], [[Geoffrey Chaucer]], [[Madame de Lafayette]] (''La princesse de Clèves''), [[Thomas Aquinas]], [[Choderlos de Laclos]], [[Voltaire]], [[Rousseau]], [[Simone Weil]] og [[Anne Desclos|Dominique Aury]] (''Lettres portugaises'').

Foruten korrespondansen, brevene til Abélard, etterlot hun seg ingen skrevne verker.

[[File:AbelardHeloiseTomb.jpg|thumb|Gravmælet på ''[[Cimetière du Père Lachaise]]'' i Paris.]]