Redigerer Gyaros (avsnitt)

== Moderne forvisning ==
Det er fengselsbygning i rød murstein som ble reist i årene [[1948]]-[[1953]] som holdt rundt regnet 10 000 menn i forvaring grunnet deres deltagelse i den greske motstandsbevegelsen [[Ethniko Apeleftherotiko Metopo]] (EAM), det vil si «Den nasjonal frigjøringsfront». Mange av dem var også deltagende i [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrigen]] (1945–1949). Mange av de som fengslet hadde kjempet tappert mot de italienske og tyske okkupasjonsmaktene under [[den andre verdenskrig]], kun for å bli fengslet for å være venstreorienterte i etterkrigstiden.

Fengselet ble benyttet på nytt i årene fra [[1957]] til [[1964]] og under [[den greske militærjuntaen 1967–1974]]. Bygningene i dag er i forfall grunn erodering fra regn og vind, og det er intet vedlikehold som blir foretatt. I fire adskilte steder i nord for fengselsbygningen er det også ruiner av fangeleirer hvor folk bodde i telt, både sommer som vinter. En gang i året får øya besøk ved at det betales en avgift for kunne holde en seremoni ved gravlunden for de fanger som døde på øya. De er de gjenværende kvinner og menn, født mellom [[1910-tallet]] og [[1930-tallet]], som tidligere ble holdt fengslet på øya for deres politiske syn.<ref name="redrock"/>

Hvor mange som satt innesperret fra borgerkrigen i 1946 og fram til militærjuntaens styre falt i 1974 er ikke helt oversiktlig, men det er beregnet at opp til at det eksisterte 50 000 fanger alt i alt. Forholdene er beskrevet som djevelske med rapporter om [[voldtekt]]er, overfall og [[tortur]].<ref name="redrock"/> Bruken av øyene i Egeerhavet som et sted for forvisning og fengsling er et ofte glemt kapittel av Hellas' moderne historie. Forholdene var sammenlignbare med [[Tysklands historie (1933–1945)|de tyske]] [[konsentrasjonsleir]]er, og det var ikke før i [[1989]] at sosialisten og ministeren [[Melina Mercouri]], som selv måtte flykte for juntaen, insisterte på at fangeøyene skulle markeres og minnes som det de var.<ref name="redrock"/>

Den gresk regjeringen har benyttet Gyaros som rakettmål for den greske marine fram til året 2000. For øyeblikket er øya ikke offentlig og tar ikke imot besøk, og båter eller fiske som nærmer seg blir avvist av kystvakten.