Redigerer Grethe Bartram (avsnitt)

=== Rettssak, dødsdom og benådning ===
Ved den etterfølgende rettssak kom det frem at hun hadde angitt 53 personer. Av dem var 15 blitt utsatt for [[tortur]], og 35 var endt i tyske [[konsentrasjonsleir]]er. Av den siste gruppe var åtte døde eller meldt savnet. Hun tilstod de fleste forhold, og 29. oktober 1946 ble hun dødt til døden ved Aarhus Kriminalret, noe som ble stadfestet ved Vestre Landsret 22. februar 1947 og ved [[Højesteret]] 4. september 1947. Anklageren sa ved sin avsluttende prosedyre 27. november 1946:
:''Man kan ikke se til Bunds i en anden Menneskesjæl, men vi har set en Afgrund af Afstumpethed, Kynisme, Forfængelighed. Dobbeltspillet har betaget hende, hun har intellektuelt krydset Klinger, hun var ung, men ikke umoden. Hun har stukket sine Kammerater, Venner, pyntet sig med de Judaspenge, hun tjente. På Anklagemyndigheden og Samfundets vegne paastaar jeg Lovens strengeste Straf, Dødsstraffen, bragt i Anvendelse.''

Ved behandlingen i Høyesterett ønsket tre av de 11 dommere å idømme livsvarig fengsel, da de la vekt på at hun ikke umiddelbart hadde sett konsekvensene av sine handlinger som personer som hadde vært utsatt for tortur, og at hun var ganske ung på gjerningstidspunktet <ref>Tamm 1984, s. 374</ref>.

Mens Bartram satt i Aarhus Arrest og ventet på sin rettssak, vakte det oppsikt at den aarhusianske avis ''Demokraten'' i mars 1946 kunne fortelle at en 35-årig gift arrestmedhjelper gjennom lengre tid hadde stått i et kjærlighetsforhold til Bartram.

Under rettssaken i 1946 ble det utarbeidet en mentalerklæring. Her konkluderte amtslegen at Bartram var begavet, men måtte betegnes som [[psykopat]] av den amoralske type, som er selvhevdende og pralende med hang til [[fantasi]]fulle og løgnaktige innfall, som iverksettes uten hemninger. Dessuten måtte hun anses for et «noget følelseskoldt individ». Da Bartram ble kjent med erklæringen, protesterte hun. Især var hun opprørt over betegnelsen «følelseskold» <ref>{{Kilde www |url=http://jp.dk/opinion/kronik/article2022177.ece |tittel=Gestapo-agenten ”Thora” – Kronik i Jyllandsposten 26.03.2010 |besøksdato=2017-02-01 |arkiv-dato=2010-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100328110846/http://jp.dk/opinion/kronik/article2022177.ece |url-status=død }}</ref>.

I likhet med den eneste andre dødsdømte kvinne ved rettsoppgjøret, [[Anna Lund Lorenzen]], ble straffen endret til livsvarig fengsel ved benådning av justisminister [[Niels Busch-Jensen]] den 9. desember 1947. Ministeren anførte ved benådningen at Bartram hadde vært ganske ung på gjerningstidspunktet, hun var blitt oppdratt i en «antireligiøs, kommunistisk og materialistisk Aand», og hun hadde hatt økonomiske vanskeligheter.<ref>Tamm 1984, s. 374-5</ref> Benådningen hadde reelt grunn i at man ikke siden [[1861]] hadde henrettet en kvinne i Danmark.<ref>[[Ane Cathrine Andersdatter]] henrettes lørdag den 21. december 1861 ved halshugning på Rødovre Mark (ved den nuværende Annexgårdsvej) for mord på sine tre børn født uden for ægteskab. Hun var den sidste kvinde der blev henrettet i Danmark</ref> Oppfattelsen var således at man burde unnvike dødsstraff. Justisministeren uttalte også at:<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/aarhus-stiftstidende-912-1947-grethe-bartram-benaadet/ danmarkshistorien.dk :: Aarhus Stiftstidende 9/12 1947: "Grethe Bartram benådet"]</ref>

:''Det er i dette Spørgsmaal hos de fleste Mennesker, det mere følelsesbetonede Moment, der spiller ind. Over for en Kvinde maa naade gaa for Ret. Der foreligger ikke noget om, at Politipelotonerne har nægtet at skyde en Kvinde, men de fleste Mennesker mener, at man ikke bør gøre det.»