Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

=== Den kvinnelige nakenhet ===
[[Fil:Cnidus Aphrodite Altemps Inv8619.jpg|thumb|''Afrodite fra Knidos'', romersk marmorkopi, men hvor hode, armer, ben og draperi er restaurert.]]
I antikkens Hellas er det ingen naken kvinneskulptur fra før 500-tallet f.Kr., og de var sjeldne på 400-tallet. Det var både religiøse som sosiale grunner for dette. Mens den nakne Apollon var en del av det guddommelige var det både religiøse og rituelle tabuer som førte til at Afrodite ble tildekket. Selv så sent som 300-tallet f.Kr. var den nakne Afrodite assosiert med orientalske kulter og hennes fysiske skjønnhet ble antagelig sett på som [[kjetteri]] mer enn fordømt av moralske grunner.<ref>Clark, Kenneth (1956). Side 65.</ref> 

[[Fil:Venus de Milo Louvre Ma399 n2.jpg|thumb|150px|left|''Venus fra Milo''.]]
Også sosialt var begrensningene tilsvarende. Hvor de mannlige atletene var nakne eller så vidt tildekket, var de greske kvinnene forvist til hjemmet, tildekket fra hode til tærne. Unntaket var spartanerne som sjokkerte de øvrige grekere med å la sine kvinner vise lårene og delta i gymnastiske øvelser. De sjeldne tegninger av nakne kvinner på greske vaser er alt annet enn gjengivelse av ideelle skjønnheter, men fra midten av 400-tallet f.Kr. synes det som om kvinnefigurer på drikkebegre er blitt mer attraktive. Istedenfor nakne ble kvinner gjengitt tildekket av tynne slør som klebet om dem, ''draperie mouillée'', et grep som ble benyttet fra arkaisk tid og framover. Og likeledes som greske skulptører lærte seg å utforske mannlig muskelspill og skjelettstrukturen, ble de dyktige til å gjengi tekstilenes myke folder og naturlige tyngde.<ref>Clark, Kenneth (1956). Side 68.</ref> 

Det synes som det er først med [[Praxiteles]] og ikke minst med hans [[Afrodite fra Knidos]] at den nakne kvinneakt står fram, skjønt den er stoppet i det øyeblikket hvor hun enten kler på eller av seg. Den venstre armen holder hennes drakt mens den andre dekker skjødet, og fotstillingen er lånt fra den mannlige akt. Statuen er antagelig utført en gang rundt år 350 f.Kr. [[Plinius den eldre]] rapporterer at borgerne på øya [[Kos]] avviste statuen, men den ble tatt imot i byen [[Knidos]] i [[Anatolia]] hvor en forfatter fra senantikken har gitt livlig redegjørelse av et besøk til hennes helligdom der.<ref>Clark, Kenneth (1956). Side 73.</ref>

Afrodite fra Knidos var ikke den eneste gudinneskulptur av Praxitles. Han gjorde også en hvor beina og hoftene er tildekket, men brystene blottet, bevart i tallrike kopier og hvor den beste kanskje er [[Venus fra Arles]] i Louvre, men som i moderne tid er blitt restaurert på en tragisk måte. Hele overkroppen er blitt glattet ned da den franske kongen fant antydningen av muskler og ribbein avskyelig, nettopp det som var gresk kunsts reelle vesen. En annen tilsvarende antikk kvinneakt er [[Venus fra Milo]] som bidro til [[Hellenismens kunst|den hellenistiske kunstens]] fødsel. Epokens utallige venusfigurer har adskillig sjarm, men som det meste av kunsten i denne tiden har den mistet sin religiøse betydning og blitt underholdning og yndefull dekorasjon. Og utpå 100-tallet e.Kr. dør den nakne kvinnefiguren ut som kunstnerisk emne inntil den blir gjenfødt i [[renessansen]].