Redigerer Gregers Fougner Lundh (avsnitt)

== Fougner Lundh som historiker ==
Det var Lundh som i 1806 eller 1807 for første gang formulerte tanken om at Norge kunne bryte språkfellesskapet med Danmark. Han var da student i København og noterte seg som et emne for en [[avhandling]]: ''Hvorfor har Norge ikke sit eget Nationalsprog? De norske Dialecters Fortrin, og Muligheden i sammes Foreening som et fuldkomment nationalt Skriftsprog.'' Noe tilfeldig innfall var det ikke, han hadde alt begynt å samle [[dialekt]]ord fra hjemtraktene på Hadeland. Selv om samlingen ikke ble fullført, inneholder den rundt 800 ord. Lundh oversatte også en del av ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' til en norsk normalform han hadde laget på grunnlag av [[bygdemål]] og [[norrønt]]. Og tankene hans må ha blitt kjent, for i 1811 uttalte to fremstående dansker seg negativt om dem, og i 1813 skrev [[Peter Erasmus Müller]] at det skyldtes en [[fordom]] hvis noen mente at norsk folkemål burde bli et selvstendig språk, som i så fall kom til å bli til skade for litteraturen i begge landene.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 128), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-02245-5</ref> 

Med sin interesse for norsk historie kom Lundh til å spille en viktig rolle i datidens norske historieforskning. Etter en reise til København i 1828 for å kopiere kildeskrifter i danske arkiver, utga han året etter et ''Specimen'' på et norsk [[diplomatarium]], en forgjenger til det store ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Hans utgivelse av ''Bergens gamle Bylov'' ble begynnelsen til utgivelsen av alle de gammelnorske lovverkene. I [[1830]] tok han initiativ til at [[Stortinget]] skulle bevilge penger til et norsk diplomatarium eller en samling av gammelnorske lover. Stortinget ga penger til lovutgivelsen, mens diplomatariet måtte vente til senere i århundret. En annen frukt av Fougner Lundhs opphold i København ble utleveringen av kong [[Christian II]]’s og erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s arkiver fra det [[Bayern|bayerske]] riksarkivet til Norge ([[München-samlingen]]). Hjemme i Norge katalogiserte han samlingen sammen med [[Rudolf Keyser]]. Han ble noe av en ekspert på gamle diplomer, og foresto undervisningen i diplomkunnskap ved universitetet.

Fougner Lundh tok initiativet til stiftelsen av [[Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie]] i 1832, hvor han var formann livet ut, og sammen med [[Henrik Wergeland]] og [[Henrik Anker Bjerregaard]] stiftet han på samme tid en forening for norsk språkreformasjon.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 128)</ref> Han skrev dessuten mesteparten av innholdet i samfunnets tidsskrift ''Samlinger til det norske Folks Liv og Historie'', og lot opprette et eget [[trykkeri]] for å få det utgitt.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404026?page=33] [[Ottar Dahl]]: ''Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre'' (s. 26-27), 1959, [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>