Redigerer Grønnbyen (avsnitt)

=== Husene ===
Husene i Grønnbyen ble oppført i perioden 1906–1911.<ref>Notodden historielag har oversikt over utbyggingstakt, med byggmesternavn, på sitt nettsted: http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=gronnbyen {{Wayback|url=http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=gronnbyen |date=20200808122848 }}</ref>

Bebyggelsen består av 25 småhus med egne hager. To og to leiligheter er bygget sammen i vertikaltdelte tomannsboliger. Slik får begge leilighetene bakkekontakt og det spares plass og materialer. Brantenberg nevner også at husene ser mer imponerende ut, for beboere og besøkende, når to leiligheter er bygget sammen i ett hus, og at dette er et typisk trekk fra europeiske hagebyer.<ref name=":0" /> I tillegg til de 25 tomannsboligene, som var for arbeidere, ble det oppført tre eneboliger for funksjonærer lengst øst i området, i Birkelands gate 15, 17 og 19.

Hustypene ble utarbeidet, som bebyggelsesplanen, av Hydros arkitektavdeling, i samarbeid med Eyde.<ref name=":5" /> Han hadde hatt anlegg for å bli arkitekt, men endte opp med å velge ingeniørfaget som sitt studium i Tyskland (1886–1891). Han skrev i sine memoarer at han hadde interessert seg for arkitektur i hele studietiden, «[…] og i mine selskaper skulle jeg få rikelig anledning til å fungere som byggherre og samarbeide med arkitekter».<ref>Eyde (1939), s. 381</ref>

Bygningene var enkle, men med gode proporsjoner og funksjonell planløsning. Leilighetene hadde et boareal på rundt 60 m² og inneholdt stue, kjøkken og gang i første etasje, soverom i andre. Ifølge nominasjonsdokumentet for UNESCOs verdensarvliste, er tomannsboligen et typehus utarbeidet av Hydros arkitektavdeling. De få bygningstegningene som finnes i arkivet etter Norsk Hydro ved Norsk industriarbeidermuseum (NIA), er signert av ulike saksbehandlere og viser at både arkitekter og ingeniører arbeidet ved arkitektavdelingen.<ref>Tegningene er tilgjengelige ved henvendelse til NIA</ref> Én tegning er signert G.J. Stousland (ingeniør)<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1916 |forfatter=Fougner, Eiliv| tittel = Norske ingeniører og arkitekter | forlag = Abel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306073 | side =102|kommentar=kort omtale av Stousland. e-bok fra bokhylla.no }}</ref>; en annen C.B., antagelig Carl Broch (ingeniør)<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1916 |forfatter=Fougner, Eiliv| tittel = Norske ingeniører og arkitekter | forlag = Abel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306073 | side =12|kommentar=kort omtale av Borch. e-bok fra bokhylla.no }}</ref>, som var assistent ved avdelingen – og to tegninger er signert [[Helge E. Blix]] (arkitekt), som ble ansatt ved avdelingen i 1909 og var leder der fra 1911.

Selv om tomannsboligene i utgangspunktet var «typehus», var det en viss variasjon i bebyggelsen, i hovedsak slik at alle husene i husrekken langs én side av en gate hadde lik utforming. Før 1910 var det to hovedtyper som ble bygget: Én hustype med inngangsparti på hver langside og delevegg mellom leilighetene i husets lengderetning; én hustype med inngangspartiene ved siden av hverandre på én langside, og skilleveggen mellom leilighetene på tvers av bygningskroppen.

Da arkitekt Helge E. Blix ble ansatt ved Hydros arkitektavdeling i 1909, tegnet han en tredje hustype, med samme formspråk og størrelse som de to første typene, men med inngang på hver langside og skillevegg mellom leilighetene på tvers av bygningen. Disse husene ble bygget i Industrigata 4, 6, 8, 10 og 12.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=16.4&lat=6616205.12&lon=175842.24&markerLat=6616205.117580341&markerLon=175842.2361740751&panel=searchOptionsPanel&sok=Birkelands%20gate|tittel=Norgeskart|besøksdato=2020-02-25|verk=www.norgeskart.no}}</ref> 
[[Fil:Notodden, Grønnbyen, single family homes (cropped).jpg|miniatyr|Eneboligene i Grønnbyen, Birkelands gate 15, 17 og 19 (1915){{byline|N.N./Norsk industriarbeidermuseum}}]]
Eneboligene i Birkelands gate fikk full kjeller. I arbeiderboligene som ble bygget før 1910 var det bare en liten matkjeller med tilgang via en lem i kjøkkengulvet. Tomannsboligene i Industrigata, som ble bygget sist,  hadde full kjeller. Disse husene hadde også [[Utedass|privet]] av bøttetypen (latrinespann) i et rom ved [[vindfang]]et. De husene som bare hadde matkjeller, hadde til gjengjeld uthus, der de hadde bod, [[Utedass|utedo]], vedskjul og eventuelle husdyr.<ref>Høydal (1994), s. 29</ref>

Grønnbyen fikk innlagt vann og strøm allerede i 1906, det første byggeåret.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=gronnbyen|tittel=Notodden Historielag - Grønnbyen|besøksdato=2020-02-25|verk=www.notoddenhistorielag.no|arkiv-dato=2020-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200808122848/http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=gronnbyen|url-status=yes}}</ref><ref>Historielaget omtaler innlagt vann; bilder viser strømledningene</ref>

Hustypene i Grønnbyen ble utgangspunkt for enkelte av husene på Rjukan, der Hydro bygget opp et helt bysamfunn fra grunnen av, den første planlagte industribyen i Norge.<ref name=":6" />