Redigerer Grønlendingenes saga (avsnitt)

=== Leivs ekspedisjon ===
[[Fil:Vinland-travel.jpg|thumb|Kart som viser om lag sjøvegen til Vinland.]]
Leiv Eiriksson ble interessert i Bjarnes oppdagelser og kjøpte et skip fra ham. Han hyret et mannskap på 35 menn og ber Eirik om å lede ekspedisjonen mot vest. Eirik er motvillig og mener at han er blitt for gammel, men blir etter hvert overtalt. Når han rir ned til skipet, snubler hesten, og Eirik faller av og skader foten sin. Han betraktet dette som et dårlig varsel, og sier: «Det er vel ikke så at jeg skal finne flere land enn det vi nå bor i.» Således ble det til at Leiv Eiriksson ble leder ekspedisjonen.

Etter at de seilte ut fra Brattalid fant Leiv og mannskapet de samme landområdene som Bjarne hadde oppdaget tidligere, men i motsatt rekkefølge. Først kommer de til et islagt land. De går på land og finner lite av interesse. Leiv navngir området for «Helleland» ettersom det er dekket med flate steinheller. De seiler videre og finner et skogkledd land med hvite strender. Leiv kaller det for «[[Markland]]», og de seiler videre.

Deretter seiler Leiv i to dager med en nordøstlig vind, og kommer til et nytt land som synes lovende. De beslutter å bli der over vinteren. Landets natur var slik, mente de, at krøtter ikke ville trenge en låve om vinteren, for det kom ingen vinterfrost, og gresset falmet lite der. Dag og natt var mer likeverdig enn på Grønland eller Island.

Ettersom Leiv og folkene hans utforsket landet fant de vinbær (''vínber''), og Leiv ga navn til stedet som han kalte for «Vinland». Sagaen nevner at det er Leivs tyske fosterfar Tyrke som finner druene, og som sydlending gjenkjenner ham dem. Det virker som en litterær forklaring. Navnets betydning har nok endret seg i etterleveringen. Mer sannsynlig kom navnet fra det norrøne ordet «vin» for «åpne gressmarker» slik som i de norske stedsnavnene ''Bjørgvin'' ([[Bergen]]) og ''[[Granvin]]''.<ref>Det har vært mange spekulasjoner om vinrankene på Vinland. Det synes urimelig at de norrøne sjøreisene faktisk gikk langt nok syd til at de virkelig fant ville vinranker i store nok antall. Arkeologisk sett har man kun funnet spor av Leiv Eirikssons ferd på Newfoundland. Den kritiske norske historikeren [[Claus Krag]] mener at vinrankene er en idyllisk referanse til nyoppdagede «lykkelandet», og sier seg således enig med [[Helge Ingstad]] og andre norske historikere som mener at «vin» her betyr «naturlige åpne gressmarker», altså områder som ikke trenger å ryddes for skog. I utlandet, spesielt i USA synes det som om den gamle misforståelsen om vinranker er fortsatt gjeldende, men misforståelsen går faktisk langt tilbake i tid. [[Adam av Bremen]], som skrev på 1000-tallet og sannsynligvis forsto til dels hva dansker sa ettersom han intervjuet danskekongen, har heller ikke forstått bakgrunnen for det vestnorrøne navnet «Vinland».</ref>

Om våren satte ekspedisjonen seil for Grønland lastet med tømmer og vinranker. På reisen kom de over et skipbrudd og berget en gruppe nordmenn. Etter dette ble Leiv betraktet som en mann med lykke og ble kalt for «Leiv den hepne».