Redigerer Gotisk (språk) (avsnitt)

=== Vokaler ===
{| border="0" cellpadding="10" cellspacing="10"
|-----
|  Vokaler<br />[[Fil:Gothic vowel chart.png|Diagram over vokalene]]
| Diftonger<br />[[Fil:Gothic diphthong chart.png|Diagram over diftongene]]
|}
* [a], [i] og [u] kan være enten lange eller korte. Gotisk skrivemåte skiller mellom lange og korte vokaler bare for [i], ved at man skriver ''i'' for den korte formen og ''ei'' for den lange (en [[digraf]] eller falsk diftong), slik det ble gjort i gresk. Enkle vokaler er av og til lange der en historisk [[nasaler|nasal konsonant]] har forsvunnet foran en [h]. Slik ble preteritum av verbet ''briggan'' [briŋɡan] (norsk: «å bringe») til ''brahta'' [brāxta] (norsk: «bragte»), fra [[urgermansk]] *''braŋk-ta''. [ū] finnes i andre sammenhenger: ''brūks'' («nyttig», sml. norsk ''bruk'').
* [ē] og [ō] er lange og lukkede. De skrives som ''e'' og ''o'': ''neƕ'' [nēʍ] («nær», i slekt med tysk ''nach''); ''fodjan'' [ɸōdjan] («å fø»).
* [ɛ] og [ɔ] er korte og åpne. De uttrykkes med digrafene ''ai'' og ''au'': ''taihun'' [tɛhun] («ti»), ''dauhtar'' [dɔxtar] (norsk: «datter», tysk: «Tochter»). Når man skriver gotisk med latinske bokstaver, setter man aksenter på digrafene for å indikere at de ikke er ekte diftonger: ''taíhun'', ''daúhtar''. [ɛ] og [ɔ] forekommer først og fremst foran  [r], [h] og [ʍ].
* [y] er en gresk lyd, som kun forekommer i lånord. Den skrives som [w] med latinske bokstaver i vokalisk stilling: ''azwmus'' [azymus] («usyret brød», fra gresk ἄζυμος). Den representerer en υ (''ypsilon'') eller diftongen οι (''omikron'' + ''iota'') på gresk; begge disse ble uttalt som [y] på gresk i denne perioden. Siden den greske lyden ikke fantes i gotisk, ble den sannsynligvis uttaly [i].
* Bokstaven ''w'' synes å representere en [u] i de ordene som ikke er lånord fra gresk og som ikke følges av en vokal. Det er ikke klart hvorfor gotiske manuskripter har ''w'' som en vokal i stedet for ''u'': ''saggws'' [saŋɡus] («sang»).
* Av etymologiske grunner ville ikke denne listen være fullstendig uten fonemene [ɛ̄] og [ɔ̄], som kun finnes i noen få ord, og alltid foran en vokal. Med latinske bokstaver skrives de som ''ai'' og ''au'', for ikke å forveksle dem med ''ái/aí'' og ''áu/aú'': ''waian'' [wɛ̄an] («blåse»), ''bauan'' [bɔ̄an] («bygge», i slekt med tysk ''bauen'').