Redigerer Gerhard Flesch (avsnitt)

=== I Norge ===
Flesch kom til Norge sammen med [[Terboven]] [[23. april]] [[1940]]. Flesch var ''[[Obersturmbannführer]]'' (tilsvarende [[oberstløytnant]] i ''[[Wehrmacht]]'') og kommandør for ''[[Sicherheitsdienst]]'' i [[Bergen]] fra sommeren 1940, og fra [[11. oktober]] [[1941]] (juni 1941 ifølge Sivertsen<ref name="Sivertsen" />) i Trondheim og frem til kapitulasjonen. Han var ''Sipo''-sjef for Midt-Norge - dvs. fra [[Dovre]] og [[Stad]] til [[nordlige polarsirkel|polarsirkel]]en.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45|etternavn = Dahl|fornavn = Hans Fredrik|utgiver = Cappelen|år = 1995|isbn = 8202141389|utgivelsessted = Oslo|sider = 107|kapittel = }}</ref> Etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen i 1941]] ble Trondheim og [[ubåt]]basen der regnet som strategisk viktig. Flesch fikk spesielt ansvar for hele kysten fra Bergen til [[Troms]].<ref name=":5" />

==== Bergen ====
I Bergen overtok han [[NHH|Norges handelshøyskole]]s daværende lokaler, villaen Muséplass 1<ref>[https://landskapsarkitektur.no/prosjekter/museplass-1-3-uib Muséplass 1-3]</ref> på [[Sydneshaugen]], men alt sommeren 1940 flyttet han til adressen Veiten 3, der det i dag er museum.<ref>[https://www.krigsmuseene.no/gestapomuseet/ «Gestapohuset», Veiten 3 i Bergen]</ref> Flesch' plan var å etablere kontakt med bergenspolitiet med politimannen [[Dankert Thuland]] som mellommann. Flesch ytret ønske om at politiet skulle samle inn radioene i jødiske hjem. Bergenspolitiet innvendte at det ikke fantes lovhjemmel for noe slikt, men siden Flesch ikke ga seg, spurte politiet om noen jøder ville være villige til å levere inn radioene sine. Mange nok apparater ble innlevert til at Flesch roet seg. I mai fikk ''Sipo'' også disponere øverste etasje i [[Bergen kretsfengsel]] til folk fra motstandsbevegelsen. I juni 1940 ba han det norske kriminalpolitiet om hjelp ved arrestasjoner og avhør av nordmenn. Dette ble avslått, men kriminalsjef Frigaard gjorde klart at han forventet «''av enhver innen kriminalpolitiet at han...alltid utviser høflighet og korrekt opptreden overfor de tyske myndigheter, og stiller seg beredvillig til deres anmodninger.''» Det har trolig bekymret Flesch at norske politifolk kunne si opp for å slippe å samarbeide med folkene hans, så han truet med at om mange sluttet, ville samtlige bli oppsagt og erstattet av tyskere.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 33-34)</ref>  
[[Fil:Grand Hotel (før 1933) (4010634285).jpg|thumb|Misjonshotellet (tidligere Grand Hotel) i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]], fotografert før 1933.]]

==== Trondheim ====
I Trondheim tok jødeforfølgelsene til våren 1941, da synagogen og to boliger ble beslaglagt; men [[fylkesmann]]en i [[Sør-Trøndelag]], [[Johan Cappelen]], og domprost [[Arne Fjellbu]] i [[Nidarosdomen]] fikk løfte av byens NS-politikere om at [[jødisk]] eiendom fremover ikke ville bli utsatt for flere rekvireringer enn andre nordmenn i Trondheim ble utsatt for. Straks Flesch ankom, endret han dette. Han iverksatte sin «aksjon mot jødeveldet» 20. oktober 1941 med beslagleggelse av familien Abrahamsens privatbolig, flere eiendommer og tre virksomheter. Deretter fikk familiene Klein og Mendelsohn beslaglagt privatboliger, bankinnskudd og verdigjenstander basert på falske beskyldninger om [[skatteunndragelse]], og administrert av nordmannen Reidar Landgraff<ref>[https://digitaltmuseum.no/021018541804/fremstilling-av-landgraff Fremstillingen av Reidar Landgraff i 1945]</ref> som også likviderte [[frimurerlosjen]]s formue. Utover våren 1942 var 27 jødiske forretninger i Trondheim beslaglagt og drevet av bestyrere innsatt av Landgraff. I januar samme år hadde Gestapo arrestert fire jøder for å ha lyttet på en ulovlig [[radio]]. I Bergen ble fanger stilt for tysk [[krigsrett]] underlagt ''Wehrmacht'', men i Trondheim tjente Flesch som dommer i politiretten. Her fikk han dømt de fire jødene til døden, trolig de første henrettelsene i Norge han stod direkte ansvarlig for. [[Josef Terboven]] hadde innført dødsstraff for [[propaganda]] til fordel for fienden alt i september 1941; men Flesch var den første av okkupantene som tok [[forordning]]en i bruk.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 58-60)</ref>

En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også [[Falstad fangeleir]]. Han rapporterte til [[Heinrich Fehlis]]. [[Henry Rinnan]] var hans viktigste norske agent og medhjelper. Flesch ledet selv [[standrett]]en på Falstad i oktober [[1942]], der en rekke [[dødsdom]]mer ble avsagt etter [[Majavatnaffæren|Majavatn-saken]]. Gestapo i Trondheim holdt til på Misjonshotellet, senere kjent som Augustin hotell, i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]/[[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. I Misjonshotellets kjeller i sørget han en natt i august [[1944]] for å [[hengning|henge]] 15 russiske fanger fra Falstad. Hver av mennene fra ''Sicherheitsdienst'' måtte personlig henge en av russerne.<ref name="Sivertsen">{{Kilde bok | forfatter = Sivertsen, Aage Georg | utgivelsesår = 1995 | tittel = Rinnan: et nærbilde | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042003056 | side = }}</ref><ref name=":0">Per Hansson: ''Hvem var Henry Rinnan?'' Oslo, Gyldendal, 1972.</ref>

Flesch ble omtalt som Gestapos farligste mann i Norge. Ved en uanmeldt inspeksjon på Falstad kom han over tre syke og skrøpelige jødiske fanger, og hisset seg opp over leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor, og alt er i orden.» Noen dager senere ble Kalman Glick, [[Herman Schidorsky]] og Moritz Abrahamsen henrettet i [[Falstadskogen]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Falstad - en konsentrasjonsleir i Norge. Et glimt av helvete|etternavn = Ulateig|fornavn = Egil|utgiver = Mortensen|år = 1984|isbn = 8252707661|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Flesch ledet personlig henrettelsen av [[Johnny Pevik]] - den eneste nordmannen som ble hengt i Norge.<ref name=":2" /> Det er senere blitt antydet at Flesch skal ha hatt personlig glede av å medvirke i [[tortur]].<ref name=":0" /> Hans [[hobby]] skal ha vært [[råkjøring]], ifølge ''[[Norsk Tidend (1940-1945)|Norsk Tidend]]'' utgitt i [[London]] i 1942.<ref>[https://www.ba.no/mysteriet-pa-bergenstoget/f/5-8-1512952?session=df956c89-0c1c-4453-88f2-6ca0ddfe0a36] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», ''[[Bergensavisen]]'' 28. desember 2020</ref>

Flesch ledet skinnrettssaken mot [[David Wolfsohn]], [[David Isaksen]], [[Wulf Isaksen]], [[Abel Bernstein]] og [[kommunist]]en [[Olav Sverre Benjaminsen]]. Alle ble dømt til døden og [[Arkebusering|henrettet ved skyting]]. I ''[[NTB]]''-meldingen om saken ble dommen begrunnet med at de dømte hadde drevet propaganda for fremmed makt, ved å ha «''spredd engelske nyheter på norsk, som var avlyttet med et ulovlig apparat''».<ref name="skutt" /> Rettssaken varte om lag en halvtime, og etter en pause på 15 minutter ble dødsdommen forkynt.<ref name=":4">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen | isbn = 8270284971 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Bruns forl. ; [Levanger] : I samarbeid med Levanger kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090203004 | side = }}</ref>

I oktober 1942 ble det på Terbovens<nowiki/> ordre innført [[Unntakstilstanden i midt-Norge|unntakstilstand i Trondheim og Trøndelag]]. Ti personer ble henrettet som «sonoffer»; dette ble administrert av Flesch, og selve henrettelsene ledet av [[Oscar Hans]].<ref name=":4" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=unntakstilstanden i Midt-Norge 1942|url=http://snl.no/unntakstilstanden_i_Midt-Norge_1942|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-09-19|besøksdato=2022-12-12|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> Flesch ledet standretten 6. oktober etter [[Majavatnaffæren]].<ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Bergfald, Odd (1916-1992) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Gestapo i Norge | isbn = 8270061662 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmenes forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801053 | side = }}</ref>

Flesch var, med hjelp fra Henry Rinnan, [[Trond Jardar Kvaale]] og andre medlemmer av [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]], aktiv i å infiltrere den norske motstandsbevegelsen [[Milorg]]. Flere operasjoner endte med tap av norske liv, som da motstandsmannen [[Hans Enstad]] tok sitt eget liv fremfor å la seg ta til fange, på Preststulen i [[Vågå]] [[14. mars]] [[1945]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Henry Rinnan stoppa meg|avis=www.gd.no|url=https://www.gd.no/nyheter/henry-rinnan-stoppa-meg/s/1-934610-5483383|besøksdato=2018-08-10|dato=2011-02-08|språk=no}}</ref> Rinnan skal vært svært imponert over Flesch både som en høy stilig kar med flott uniform og makt til å bestemme over liv og død i sitt distrikt. Flesch skal personlig ha torturert fanger i Rinnans nærvær. Flesch anbefalte aldri benådning. Flesch lyttet som regel til Rinnans råd når Gestapo planla en aksjon. Det var Flesch som gjorde Rinnan og hans gruppe sentrale i forsøket på å nedkjempe norsk motstand og alliert etterretning langs kysten. Det var trolig Flesch som oppdaget Rinnans talent som angiver og lot Rinnan få nokså frie hender til å bygge opp sin organisasjon. I fangenskap etter krigen skrev Flesch at Rinnan var kjennetegnet av voldsom ærgjerrighet, og hensynsløst pågående for å nå målene han satte seg. Ifølge Flesch førte Rinnans kombinasjon av maktsyke og hensynsløshet ham inn på veier et normalt menneske ikke kan fatte og forstå. Flesch var forbauset over at Rinnan hadde sterk innflytelse på kvinner.<ref name=":5" />