Redigerer Georg Klein (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[File:Georg Klein och Kofi Annan.jpg|thumb|Klein (til venstre), [[Kofi Annan]] (i midten) og [[Per Westerberg]], holocaustdagen 27. januar 2012, på Raoul Wallenbergs torg i Stockholm.]]
Foruten vitenskapelige arbeider skrev Klein selvbiografiske skrifter, og behandlet grunnleggende idéer og betydelige personer innen vitenskap, filosofi og litteratur. Klein publiserte også brevvekslinger med [[Per Ahlmark]] og [[Lars Gyllensten]].

''Meteorer. Tre lysande särlingar'' er tilegnet [[Stig Claesson]], som var den første svensken som Klein traff. De møttes på togfergen fra [[Gdynia]] til [[Trelleborg (Sverige)|Trelleborg]] i august 1947 og presenterte seg for hverandre, men hadde siden ingen kontakt.

I ''Pietà'' foretar han en analyse av den pessimistiske filosofen [[Arthur Schopenhauer]]s idé om en blind livsvilje og [[Richard Dawkins]]' teori om det selviske genet.

Georg Klein fant tidlig en vei til både litteraturen og musikken, noe som han behandler i sine bøker.

Han var [[ateisme|ateist]] og ble prisbelønnet av den svenske ateistiske organisasjonen ''[[Humanisterna]]''. Han interesserte seg for kreativitet og såkalt [[flyt|flow]], og gav ut en antologi innen emnet.

Klein skrev ti bøker, en sammen med Lars Gyllensten (''Hack i häl på Minerva'', 1991) og en med Per Ahlmark (''Motståndet'', 1993).

2005 kom også en samtalebok ut der [[Eva Dickson]], [[Egon Fenyö]] og Georg Klein samtaler via brev med hverandre.

Klein forteller i ''Utvägen'' om tre mennesker som er kommet ham nær.{{tr}} En av dem kjemper på flere av andre verdenskrigs fronter og synker dypt ned i nazistiske og kommunistiske fengsler, men blir senere en fremgangsrik forretningsmann i Vest. Den andre benytter sin eksepsjonelle vitenskapelige begavelse for å flykte fra det konvensjonelle liv og dets nødtørftigheter. Den tredje, Kleins farbror, mister hele sin familie i jødeutryddelsene, men evner å leve videre ved meningsfullt arbeide for andre i sin hjemby.

I ''Meteorer: tre lysande särlingar'' forteller Klein om tre personer som har gjort ekstraordinære bragder: musikeren og komponisten [[Béla Bartók]], genetikeren [[Seymour Benzer]] og biologen [[Barbara McClintock]], de siste to virket i det genetiske forskningsfeltet. De hadde alle enven til å konsentrere seg om en dominerende målsetning og å holde fast ved sine idéer.{{tr}} De utviklet alle en sterk integritet som skjermet deres liv fra utilbørlig inntrengen og hjalp dem å motstå spott og spe.{{tr}} Og de kjente alle en dyp glede i sitt arbeide, en innenfra kommende belønning som veide tyngre enn alle tenkelige ytre utmerkelser.{{tr}}