Redigerer Geologi (avsnitt)

===Vulkanstudier, plutonisme og neptunisme===
På [[1700-tallet]] tegnet [[Jean-Étienne Guettard]] og [[Nicolas Desmarest]] franske [[Geologisk kart|geologiske kart]] og gjorde de første beskrivelser av [[vulkan]]sk materiale i denne delen av Frankrike. [[William Smith (geolog)|William Smith]] ([[1769]]&ndash;[[1839]]) tegnet i Storbritannia noen av de første geologiske kartene og kartla [[stratigrafi|bergartslag]] ved å studere fossilinnholdet. Ved siden av ham regnes [[James Hutton]] ofte som den første moderne geolog. I [[1785]] ga han ut ''Theory of the Earth'' via [[Royal Society of Edinburgh]]. Han mente jorden måtte være eldre enn tidligere antatt fordi fjellerosjon og [[sediment]]-avsetning tar tid.<ref>[http://www.gutenberg.org/etext/12861 James Hutton, 1795, Vol. 1] og [http://www.gutenberg.org/etext/14179 Vol. 2], Project Gutenberg.</ref> Hutton gikk særlig sterkt ut mot teoriene som bygget på Bibelhistorien om Syndefloden i geologidebatten. Hans [[plutonisme]] hevdet at [[vulkansk]]e prosesser skapte bergartsdannelsen.<ref>Albritton, Claude C. ''The Abyss of Time''. San Francisco: Freeman, Cooper & Company, 1980, side 95-96</ref>

Gruveindustrien i det 18. århundre økte forsåelsen for stratigrafi. I [[1741]] ble det undervist i geologi ved ''National Museum of Natural History'' i Frankrike.<ref name="Gohau, Gabriel 1990">Gohau, Gabriel, ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990, side 219</ref> I Norge stod Beergseminaret på Kongsberg lenge sentralt. [[Neptunisme]] og [[Plutonisme]] sto mot hverandre som konkurrerende teorier.<ref>Frank, Adams Dawson, ''The Birth and Development of the Geological Sciences''. Baltimore: The Williams & Wilkins Company, 1938, side 209, 239</ref> I [[1774]] publiserte [[Abraham Gottlob Werner]] boken ''Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien'' der han presenterte et system for å identifisere mineraler på grunnlag av visse karakteristika.<ref>Jardine, N., F. A. Secord, og E. C. Spary, ''Cultures of Natural History''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996, side 212</ref> Og i [[1749]] publiserte den franske naturalisten [[Georges-Louis Leclerc]] sin ''Histoire Naturelle'' der han angrep de kristne teoriene til blant annet Whiston.<ref>Gohau, Gabriel, ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990, side 88</ref> Ved sammenligning med avkjølende kuler konkluderte han at jordens alder ikke var 6,000 år som foreslått utfra Bibelen, men snarere 75&nbsp;000 år.<ref>Gohau, Gabriel, ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990, side 92</ref>