Redigerer Gdańsk (avsnitt)

=== Under Polen og frem til første verdenskrig ===
[[Fil:Danzig.Christoph Hartknoch.JPG|thumb|right|300px|Danzig på [[1700-tallet]]]]
[[Fil:Wojciech_Gerson_-_Gdańsk_in_the_XVII_century.jpg|thumb|right|300px|Historisk bilde fra Danzigs havn.]]
[[Den tyske orden]]s aggressive politikk mot [[Polen]] og [[Litauen]] førte til dannelsen av [[Polen-Litauen|den polsk-litauiske union]] i [[1386]]. Krigen med ordenen brøt ut på ny i [[1409]] da korsfarerne angrep polske landområder. Etter Den tyske ordens nederlag ved [[Slaget ved Tannenberg 1410|Tannenberg]] [[1410]] utnevnte byrådet i Danzig [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] til sin nye hersker, med den polske kongen opphevet dette løftet i [[1411]] som følge av freden med Den tyske orden i [[Toruń|Thorn]] (Toruń). 

I [[1440]] dannet Danzig sammen med de nærliggende [[Hansaen|hansabyene]] [[Elbing]] og Thorn [[Det prøyssiske forbund]], som i [[1454]] gjorde opprør mot Den tyske ordens styre og søkte beskyttelse under den polske kongen Kasimir IV Jagielloneren. Samme år ble Pommerellen og Danzig gjeninnlemmet i Det polske kongerike. Den etterfølgende [[Trettenårskrigen]] ([[1454]]–[[1466]]) endte med Den tyske ordens nederlag og overgivelse til den polske krone (den andre freden i Thorn [[1466]]). Byen fikk tildelt omfattende privilegier (som ble grunnlaget for dens blomstrende utvikling) av Kasimir IV Jagielloneren, som takk for dens økonomiske og politiske støtte i Trettenårskrigen. Takket være privilegiene og adgangen til det polske marked, utviklet Danzig seg til å bli en stor og velstående by, med mange og nære kontakter med de viktigste handels-, finans- og økonomisentrene i hele [[Europa]]. 

I sin storhetstid på [[1500-tallet|1500]]- og [[1600-tallet]] var Danzig den mest befolkede byen i [[Det polsk-litauiske samvelde]] med nærmere 80&nbsp;000 innbyggere, og var over ti ganger så stor som datidens [[Berlin]], og mye større enn [[Hamburg]]. Under [[reformasjonen]] gikk byens tyske befolkning over til [[lutheranismen]], og [[katolisismen]] ble en [[religion|minoritetsreligion]]. Den polske kongen [[Stefan Báthory]] sikret Danzigs befolkning religionsfrihet. Byens gullalder dateres vanligvis til perioden [[1580]]–[[1650]], da kunsten, kulturen og vitenskapen utviklet seg kraftig. Her virket blant annet 3&nbsp;150 kunstnere og over 20&nbsp;000 håndverkere, som skapte de fremste verk i Polen og [[Europa]]. Ved siden av byens store andel tyskere, bidrog også andre etniske grupper (polakker, jøder og nederlendere) til Danzigs rike kultur i denne perioden.

Danzig støttet Polen i mange sammenhenger, blant annet i den første polsk-svenske krig ([[1625]]–[[1629]]), da den ikke slapp inn svenskene gjennom sine murer. I den andre polsk-svenske krig [[1655]]–[[1660]] var Danzig den eneste by ved siden av [[Zamość]] og [[Jasna Góra]] i [[Częstochowa]] som ikke overga seg til svenskene.

I [[1734]] ble byen [[Beleiringen av Danzig i 1734|beleiret]] av russiske og saksiske tropper. Den møtte vanskelige tider under [[Polens tre delinger]], da den i [[1793]] ble annektert av kongeriket [[Preussen]], til tross for at den tyske befolkningen ønsket å forbli uavhengig. Handelen og økonomien stagnerte fullstendig, da byen ble fratatt alle privilegier tidligere gitt av de polske kongene. Den forble i Preussen inntil [[1919]], med et kort avbrudd under [[Napoleonskrigen]] (da [[Napoléon Bonaparte]] dannet fristaten Danzig ([[1807]]–[[1814]]), og deretter igjen fra [[1878]] var Danzig hovedstad i provinsen [[Vest-Preussen]], til stor misnøye blant byens befolkning.

På [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]] var byen, til tross for sin hovedsakelig tyske befolkning, et sterkt polskhetssentrum, med mange polske organisasjoner i virksomhet. Styrkeforholdet mellom den tyske og polske befolkningsandelen er imidlertid omstridt. Ifølge den polske historikeren Drzycimski utgjorde polakker 16 % av byens befolkning i [[1914]]. En folketelling fra [[1923]] viste imidlertid at av en samlet befolkning på 348&nbsp;000 innbyggere regnet 95 % seg som tyskere og 3 % som polakker. Drøyt 97 % hadde tysk som morsmål.