Redigerer Gaupe (avsnitt)

== Utbredelse ==
Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra [[Pyreneene]] i sørvest, [[Storbritannia]] i vest og [[Skandinavia]] i nordvest, østover gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Folkerepublikken Kina|Kinas]] og Russlands bredder mot [[Stillehavet]] i [[Asia|Øst-Asia]]. Gaupa er regionalt utryddet flere steder, selv om arten er livskraftig. Dette gjelder for bestandene som opprinnelig holdt til lengst mot vest, inkludert i Pyreneene, [[Alpene]] og på [[De britiske øyer]]. På De britiske øyer jobbes det imidlertid nå aktivt med å re-introdusere arten, i et såkalt [[rewilding]]prosjekt.<ref name="Lynx UK Trust"/> Mellom 1930 og 1960 var arten kritisk truet av utryddelse mange steder i Vest-Europa, inkludert i [[Skandinavia]]. I dag er bestandene i den sørøstre delen (Europa og Sørvest-Asia) av utbredelsesområdet små og fragmenterte,<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> men i Skandinavia og videre østover gjennom Russland til Sentral-Asia er bestandene stort sett intakte.<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>

I Sørøst-Europa finnes det fortsatt små, spredte naturlige bestander med gaupe i [[Karpatene]] og land som [[Nord-Makedonia]] og [[Albania]], samt sør i [[De dinariske alper|De dinariske alper]] i [[Hellas]].<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> Arten ble dessuten forsøkt re-introdusert i flere europeiske land i [[1970-årene]]<ref name="LynxAlpine"/>, blant annet i [[Sveits]], [[Slovenia]], [[Italia]], [[Tsjekkia]], [[Østerrike]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> Suksessen har ført til at [[Alpene|alperegionen]] har blitt re-kolonisert. Gaupa okkuperer i dag et område på omkring {{formatnum:27800}} km² i denne fjellregionen.<ref name="LynxAlpine" />

Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring {{formatnum:50000}} dyr.<ref name="Nowell ''et al.'' (1996)"/><ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2000)"/> Av disse befinner omkring {{formatnum:8000}} seg i [[Europa]], cirka {{formatnum:30000}}–{{formatnum:35000}} i [[Russland]] (inkludert [[Sibir]]), og cirka {{formatnum:10000}} i [[Mongolia]]/[[Folkerepublikken Kina|Kina]].

I Skandinavia viser kartleggingen av gaupebestanden at arten kan koeksistere med [[ulv]] (''Canis lupus'') i utbredelsesområdet, uten at dette påvirker noen av artene i særlig grad, så lenge tilgangen på byttedyr er god for begge. Ulv jakter primært på elg, mens gaupa primært tar rådyr.<ref name="Wikenros ''et al.'' (2010)"/>

=== Skandinavisk gaupe ===
Skandinavisk gaupe tilhører underarten ''L. l. lynx'' ([[nominatform]]en) og er det eneste ville kattedyret som finnes her. Arten innvandret trolig fra kontinentet, via landbroen som oppsto mellom [[Danmark]] og Sverige etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] - og har således eksistert her i nærmere 9000 år.<ref name="NJFF2013Gaupe" /><ref name="Brainerd ''et al.'' (2008)"/> Den skandinaviske gaupa er gjerne noe større fysisk enn de kontinentale underartene.

Da skandinavene gikk over fra å være en  [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]] til å dyrke jorda og holde husdyr, oppsto det konflikter med rovdyra. Det skyldes at gaupa av og til tar husdyr på beite. Konflikten eksisterer fortsatt, til tross for at den skandinaviske bestanden med gaupe nå er beskjeden.

Pelsverk var viktig for folk i nordområdene i tidligere tider. Det var behov for varme klær i vinterhalvåret, og rovpattedyra var i så måte viktige råvarer. Befolkningen her drev også utstrakt eksport og byttehandel med pelsverk utenfor Skandinavia, og gaupepels var spesielt verdifull. På [[16. århundre|1500-tallet]] var et gaupeskinn verd det firedobbelte av ulv- og mårskinn, og på begynnelsen av [[17. århundre|1600-tallet]] kunne man oppnå 13–16 ganger mer for gaupeskinn enn for [[brunbjørn|bjørn]]-, [[ulv]]- og [[Rødrev#Korsrev|korsrev]]skinn.<ref name="NJFF2013Gaupe" /> Det hevdes at mange kongelige og andre høyheter bruke gaupeskinn som sengetøy, og at dette var årsaken til den høye verdien.<ref name="NJFF2013Gaupe" />

==== Gaupejakt ====
[[Fil:Tikhmenev (18??) Dogs driving lynx.jpg|miniatyr|Tresatt gaupe og [[treskjellere|stillende hunder]] ([[østsibirsk laika]])<br /><small>Efim A. Tikhmenev (1869–1934)</small>]]
I Norge ble arten nesten utryddet på [[1930-årene|1930-tallet]]. I 1846 ble det innført [[skuddpremie]] på gaupe i Norge og bestanden sank raskt. I 1932 ble det innført forbud mot bruk av [[saks (fangstredskap)|fotsakser]] på rovdyr og i 1972 ble det forbudt å bruke [[gift]]. Bestanden holdt seg lav inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980. Da kom gaupejakt inn under grunneiernes kontroll og yngletidsfredning ble innført. Videre ble viltloven innført i 1981, samtidig som yngletidsfredningsordningen ble utvidet både da og i 1986 og i 1989. I 1990 ble det forbudt å bruke [[Fangstbås|gaupebås]] (et fangstredskap). Arten ble fredet sør for [[Nord-Trøndelag]] og [[Fosen]] i 1992, noe som førte til oppgang i bestandene i det sørlige Norge. Samtidig økte rådyrbestanden. I 1994 ble det derfor innført nasjonal kvotejakt på gaupe. I 1996 ble det innført såkalte hunndyrkvoter, slik at jakten måtte avsluttes om et visst antall hunner var avlivet. I 1997 ble det igjen lov å bruke visse typer gaupebåser til fangst av gaupe. I 1998 ble det vedtatt å opprette såkalte gaupenemnder med forvaltningsmyndighet knyttet til kvotefastsettelser. Disse nemndene ble erstattet med regionale rovviltnemnder fra 2005.{{tr}}

[[Stortinget]] har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i Norge årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.

Gaupe er i dag{{når}} en [[jakt]]bar art med fastsatt jakttid i medhold av [[viltloven]].<ref name="NJFF2008Gaupe"/> Gaupe er klassifisert som [[storvilt]] og har derfor en nedre aldersgrense på 18 år for de som skal jakte og/eller fange slikt rovvilt.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Dersom jakta skal foregå med rifle, må utøveren dessuten ha gyldig [[skyteprøve for storviltjegere]].<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Det er tillatt å jakte gaupe med både løs [[støvere|drivende halsende hund]] (typisk [[støvere]]) og [[treskjellere|stillende hund]] (typisk langbeinte [[spisshunder]]).<ref name="NJFF2008Gaupe" />

Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling eller kvote for jakt når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Kvotevedtaket skal baseres på antall familiegrupper før jakt tok til året før.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> For å unngå for stor avskyting av hunndyr, vil det som en hovedregel benyttes egne hunndyrkvoter.<ref name="NJFF2008Gaupe" />

==== Bestandsovervåkning ====
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlandsnorge, med unntak av vestlandsfylkene, der forekomstene er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.<ref>NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: [http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm Overvåking av gaupe] {{Wayback|url=http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm |date=20070426135807 }}</ref> Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til [[Statens naturoppsyn]] (SNO), som så kontrollerer observasjonene i feltet. [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA) har ansvar for sammenstilling av data. [[Stortinget]] fastsatte i 2003 et nasjonalt bestandsmål på 65 familiegrupper, og bestandsmålet ble fordelt i 8 forvaltningsregioner for rovvilt.

Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69–74 familiegrupper i Norge. I 2009 var dette økt til 81–92 familiegrupper,<ref name="Brøseth"/> men antallet var igjen redusert til 69 grupper før jakten i 2012.<ref name="NJFF2013Gaupe"/> I 2007 tilsvarte dette en beregnet minimum totalbestand på 409–439 dyr mens denne var økt til 477–543 dyr i 2009.<ref name="Brøseth" /> Den kjønnsmodne bestanden er anslått til færre enn 250 dyr, hvorav cirka 100 hunndyr.<ref name="Brøseth" /> Det var under anslaget for hva man regner å være en bærekraftig bestand.<ref name="Brøseth" /> Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, ble nådd i [[2007]]. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige ble anslått til cirka {{formatnum:2000}}–{{formatnum:2500}} dyr, hvorav {{formatnum:1500}}–{{formatnum:2000}} i Sverige.<ref name="Brøseth" />

I 2014 måtte imidlertid myndighetene revidere synet på gaupebestanden, som har vist en synkende tendens i senere år. Det nye estimatet for Skandinavia angir at det er 197 familiegrupper totalt, hvorav 3 på grensen mot Finland. Av disse utgjør derfor 53,5 familiegrupper den norske gaupebestanden, mens den svenske utgjør 142 familiegrupper. Totalt 195,5 familiegrupper, siden 1,5 av totalen må regnes som finske. For Sveriges del utgjør dette cirka 840 gauper, noe som er betydelig mindre enn tidligere antatt, mens den norske utgjør cirka 313 dyr. Også for Norges del er dette betydelig færre dyr enn bestandsmålet, allikevel innvilger myndighetene kvotejakt på 87 dyr i perioden [[1. februar]] til [[31. mars]] [[2015]].<ref>[http://rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/gaupe_skandinavia_2014.pdf Anon 2014. Bestandsovervåking av gaupe i 2014. - Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1-2014. 31 s.] Besøkt 2014-11-23</ref>

=== Norske dyreparker med gaupe ===
I Norge kan man oppleve gaupe i noen av landets dyreparker, for eksempel i [[Langedrag Naturpark]] på [[Tunhovd]] i [[Nore og Uvdal]], [[Bjørneparken]] på [[Flå]] i [[Hallingdal]], [[Kristiansand Dyrepark]] i [[Kvitheia]] utenfor [[Kristiansand]], [[Namsskogan Familiepark]] på [[Trones (Namsskogan)|Trones]] i [[Namdalen]], og [[Polar Park]] i [[Salangsdalen]] i [[Bardu]].