Redigerer Galswintha (avsnitt)

== Poetisk minne ==
Den senlatinske poeten [[Venantius Fortunatus]] skrev et langt klagedikt, ''Carmina'', til Galswinthas ære.<ref>Oversettelse til engelsk av Judith George i Venantius Fortunatus (1995): ''Personal & Political Poems'', Liverpool: Translated Texts for Historians, s. 40-50.</ref>  Fortunatus var hoffpoet og måtte velge sine ord med omhu slik at det ikke ble plassert skyld for Galswinthas død. Han beskrev ekteskapet og går deretter rett fra liv til død uten å pause for å beskrive hvordan eller hvorfor. «Hun gledet seg for så kort tid for det bindende forholdet med sin ektemann,» sørget han taktfullt, «hun ble revet vekk av døden ved begynnelsen av sitt liv.»<ref name="Bauer_248"/> Deretter forsikrer han at hun var en hellig kvinne som ble tatt imot i himmelen.

Kort sammendrag av diktet er som følgende: Moren [[Goiswinta]]s omfavnelse, sorg over at Galswintha må reise til Gallia; Goiswintas tale; Galswintha reiser fra Toledo; moren Goiswinta følger sin datter på hennes reise; Galswinthas sorg; den endelige avskjed; reisen gjennom Gallia; Galswinthas bryllup og dyder; Galswinthas død; uttrykk for sorg; ammen hører nyheten og skynder seg til liket; begravelse og mirakel ved graven; nyheten kommer til Brunhilda; Brunhildas sorg gir ekko over landet; nyheten kommer til Hispania; Goiswintas sorg; Hispania og Gallia i sorg; Galswintha blir tatt imot i himmelen.<ref name="Mathisen_300">Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): [https://books.google.no/books?id=kEErDwAAQBAJ&pg=PA300&lpg=PA300&dq=Galswintha&source=bl&ots=msY4dLzNLS&sig=pt1ewxtoxZ-Q7XBUDq_Ts6MbGzY&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjNiruQhcDaAhVDAZoKHcNBAqE4ChDoATAIegQIABBP#v=onepage&q=Galswintha&f=false ''Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources''], Taylor & Francis, s. 300</ref>

Den poetiske sorgen som diktet formidler kan beskrives som ''lamentatio'', og er liten sammenlignbart med noe annet som Fortunatus skrev, og selv om diktet adresserer Goiswinta direkte i diktet, er det antagelig Brunhilda som er den egentlige mottaker av det. «Denne observasjonen er viktig ettersom det antyder en spalte mellom diktets formelle og poetiske funksjon i diktet som er ganske utypisk for Fortunatus.»<ref name="Mathisen_301">Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): ''Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources'', Taylor & Francis, s. 300</ref> Diktet er i stor grad fortellende og dikteren skrev i tradisjonen til den [[Senantikken|senantikke]] fortellende poesi hvor lange, [[Retorikk|retoriske]] taler er karakteristisk. Handlingsgangen, fortellingens bevegelse, er redusert til korte sammenkoblinger mellom seksjonene som består av sju taler, alle ved kvinner, og som utgjør 150 linjer av hele diktets 370 linjer.<ref name="Mathisen_301"/>