Redigerer Galla Placidia (avsnitt)

=== Første ekteskap ===
[[Fil:Galla Placidia (rechts) und ihre Kinder.jpg|thumb|Galla Placidia til høyre, med sine to barn. Miniatyrmaleri på 6 cm i diameter på forgylt glass.<ref>På 1700-tallet ble portrettene identifisert som Galla Placidia og hennes to barn. Moderne forskere betviler dette da inskripsjonene på medaljongen ikke er personnavn, men identifsert som ord i den greske dialekten i Alexandria, Egypt, på 200-tallet. Jf. Breck, Joseph (juni 1927): [https://www.jstor.org/stable/3046553?seq=1#page_scan_tab_contents «The Ficoroni Medallion and Some Other Gilded Glasses in the Metropolitan Museum of Art»] i: ''The Art Bulletin'', '''9'''(4), s. 352-356; Elsner, Jás (2007): «The Changing Nature of Roman Art and the Art Historical Problem of Style» i: Hoffman, Eva R. , red.: ''Late Antique and Medieval Art of the Medieval World'', 11-18. Oxford, Malden & Carlton: Blackwell Publishing. ISBN 978-1-4051-2071-5, s. 17, figur 1.3 på s. 18.</ref>]]

I uroen som fulgte henrettelsen av Stilicho ble koner og barn av [[foederati]] myrdet over hele den italienske halvøy.<ref name="Hodgkin_Alarik">Hodgkin, Thomas (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Alaric «Alaric»], i: Chisholm, Hugh: ''Encyclopædia Britannica''. '''1''' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 471.</ref> Foederati ble betraktet som tilhengere av Stilicho og behandlet deretter. Den naturlige konsekvens av dette var de soldater i foederati gikk over til leiren til [[Alarik I]], konge av vestgoterne.<ref name="Hodgkin_Alarik"/> Alarik ledet dem deretter over [[de juliske Alper]] og i september sto foran [[den aurelianske mur]], Romas bymur, og begynte å blokkere byen.<ref name="Hodgkin_Alarik"/> Roma var beleiret, med mindre avbrudd, fra 408 og fram til 24. august 410. Zosimus har nedtegnet at Placidia var innenfor byen under beleiringen. Da Serena ble anklaget for å ha konspirert med Alarik, «hele senatet med Placidia, søster av samme livmor med keiseren, mente derfor det var passende at hun skulle straffes med døden.»<ref name="Zosimus"/> Hvilke grunner Placidia hadde for å være enig med henrettelsen av hennes kusine er ikke nevnt i redegjørelsen.<ref name="Mathisen_Galla"/>

Før Romas fall da Alarik inntok byen, ble Placidia tatt til fange av den vestgotiske kongen. Hennes fangenskap er nedtegnet av både [[Jordanes]] og [[Marcellinus Comes]], men de nøyaktige omstendigheter er ikke omtalt.<ref name="Cawley_Galla"/> Hun fulgte med da vestgoterne forflyttet seg fra den italienske halvøya og til [[Gallia]] i 412. Deres hersker [[Ataulf]] hadde etterfulgt Alarik, og gikk inn i en allianse med Honorius mot brødrene Jovinus og Sebastianus som var rivaliserende keisere til Vestromerriket lokalisert i Gallia. Han beseiret og henrettet begge brødrene i 413.<ref name="Elton">Elton, Hugh (1999): [http://www.roman-emperors.org/westemp5.htm «Western Roman Emperors of the First Quarter of the Fifth Century»], ''De Imperatorbus Romanis''</ref>

Etter at hodene til de to brødrene ble sendt og ankom hoffet til Honorius i Ravenna i slutten av august, og deretter sendt videre for å bli vist fram blant andre tronranere på murene av Kartago, forbedret forholdene mellom Ataulf og Honorius ved at Ataulf giftet seg med Galla Placidia i [[Narbonne]] i Gallia den 1. januar 414. Bryllupet ble feiret med romerske festivaler og kostbare gaver fra vestgotiske plyndringer. [[Priscus Attalus]] holdt bryllupstalen i form av en klassisk [[epitalamium]]. Bryllupet ble nedtegnet av [[Hydatius]].<ref name="Cawley_Galla"/> Historikeren  Jordanes hevder at de ble gift tidligere, i 411 ved Forum Livii ([[Forlì]]). Jordanes’ dato kan eventuelt henvise til da hun og den gotiske kongen ble mer enn bare fange og fangevokter.

Placidia og Ataulf fikk en kjent sønn, Theodosius. Han ble født i Barcelona ved slutten av 414. Theodosius døde tidlig i året etter, således fjernet muligheten for en romersk-vestgotisk kongeslekt.<ref name="Mathisen_Galla"/><ref name="Cawley_Ataulf">Cawley, Charles: [http://fmg.ac/Projects/MedLands/TOULOUSE.htm#AtaulfVisigothdied416 «Profile of Ataulf»], Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy</ref> Flere år senere ble liket gravd opp igjen og gravlagt på nytt i det keiserlige mausoleum i [[den gamle Peterskirken]] i [[Roma]]. I  [[Hispania]] tok Ataulf i tjeneste en mann identifisert som Dubius eller Eberwolf, en tidligere tilhenger av Sarus, en germansk høvding som ble drept mens han kjempet mot Jovinus og Sebastianus. Han tilhengere aktet å hevne ham og i palasset i Barcelona ble Ataulf drept i august eller september 415 mens han satt i badet.<ref name="Cawley_Ataulf"/>

[[Amaliene]], en fraksjon innen vestgoterne, fremmet [[Sigerik]], en bror av Sarus, som den neste konge av vestgoterne. I henhold til [[Edward Gibbon]] var den første handlingen til Sigerik «var de umenneskelige mordene» på Ataulfs seks barn fra et tidligere ekteskap «som han uten nåde rev fra de hjelpeløse armene til en ærverdig biskop», det vil si Sigesar.<ref name="Cawley_Ataulf"/> Ataulfs enke, Galla Placidia, ble «behandlet med grusomhet og hensynsløs hån» ved å bli tvunget til gå mer enn tjue km  til fots blant fangene, drevet fram av Sigerik til hest. Ved å se Ataulfs enke bli behandlet på denne måten var en av faktorene som førte til et opprør som fikk Sigerik drept og erstattet ham med [[Wallia]], en slektning av Ataulf.<ref>Gibbon, Edward: [https://web.archive.org/web/20040914234518/http://etext.library.adelaide.edu.au/g/g43d/chapter31.html «chapter 31»], ''History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', arkivert fra [http://etext.library.adelaide.edu.au/g/g43d/chapter31.html originalen] den 14. september 2004</ref>