Redigerer Gabriel Scott (avsnitt)

=== ''De vergeløse'' og Ingvar Foss-saken ===
''De vergeløse'' ble utgitt i 1938 og handler om barnehjemsbarna på Flugum gård, de som var glemt av alle. Scott bok er en av Norges mest kjente tendensromaner gjennom tidene, ikke minst fordi den ble filmatisert i 1939, regissert av [[Leif Sinding]] som også regisserte ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' året etter. ''De vergeløse'' gikk sammenhengende over 3 måneder på Oslo-[[kino]]ene, og var en suksess også i de andre [[Norden|nordiske landene]]. «Bortsatte barn» fikk på 1930-tallet mye avisomtale. Det vakte stor bekymring at kontrollen med de små private barnehjemmene var så dårlig. Scott la handlingen til Hurum, der hans mor kom fra. Scott hadde selv bodd der noen måneder hos morens foreldre, da familien kom til Norge fra Skottland og ventet på å flytte til Høvåg. Scott satte seg inn i den pågående «[[analfabet]]saken», der 24 år gamle Ingvar Foss var blitt bortsatt som «åndssvak» på en gård i Hurum fra 8-årsalderen, og dermed aldri fikk skolegang. Våren 1937 gikk han til erstatningssøksmål mot gårdbrukeren, skolestyret og kommunen. Av Scotts brev til [[forlegger]]en [[Harald Grieg]] fremgår at han satte seg inn i forholdene Foss var vokst opp i, og at det hadde rystet ham.<ref>
Svein Slettan: «En voldsom anklage mot samfundet. Gabriel Scotts ''De vergeløse'' som tendensroman og barneskildring.»</ref> ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Nationen]]'' kritiserte Scott fordi det angivelig ikke fantes noen analfabetisme i Norge i 1938.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf ''Treskoposten'' nestsiste side]</ref>

Barnehjemmet i Hurum eksisterte mellom 1918-24 og hadde totalt 19 barn som alle kom fra forsorgen i Oslo. De var klassifisert som «åndssvake», og bare gårdbrukeren og hans familie tok seg av dem. Det var lite og dårlig mat og hard behandling. Til slutt ble hjemmet stengt av kommunen. Ingvar Foss ble likevel boende på gården som [[fosterbarn]]. Etterhvert fikk han lært seg å lese.
Scotts hovedperson heter Albert og kommer fra en [[bygd]]. Albert er flink til å lese og går på skolen inntil han blir bortsatt på Flugum. Albert og de andre barna lider mye vondt, men Scott lar romanen slutte godt. De reddes av en far som kommer uanmeldt på besøk og ser hvor ille det er. Han tar dem med til Oslo for å melde gårdbrukeren til myndighetene. I virkelighetens verden gikk det ikke like godt. Saken Ingvar Foss fikk reist, var ingen [[straffesak]], bare et [[søksmål]] om skolegangen. Erstatningssøksmålet mot kommunen ble avvist som foreldet, og gårdbrukeren ble frikjent - fordi han ikke hadde fått bedre veiledning fra [[sakkyndig]]e. Det hele løp ut i ingenting, og Ingvar Foss fikk ikke kr 50.000 slik han krevde. Hurum kommune tildelte ham derimot kr 5.000 på eget initiativ.<ref>Svein Slettan: «En voldsom anklage mot samfundet. Gabriel Scotts ''De vergeløse'' som tendensroman og barneskildring.»</ref> 

Andre utgave av ''De vergeløse'' utkom i 1946. Da hadde Scott, trolig etter kritikk i en del anmeldelser, strøket de siste ni sidene i førsteutgaven, slik at romanens lykkelige slutt forsvant.<ref>[http://ap.no/boker/devergelose/etterordap.no/boker/devergelose/etterord Svein Slettans etterord]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ingen redningsmann dukket opp hos barna på Flugum lenger.